Fagpressenytt

- Kanskje det blir ei dør til slutt?
Produksjonssjef Kjell Verner Nordli er nok vel vitende om at det puslespillet som kollega Kari Mette Hirkjølen er i gang med, til slutt blir en vakker, utsmykket dør til en gammel bygård. Det tar bare litt tid.
Døra er håndverk fra begynnelse til slutt.

Fra vogn til dør
Masseproduksjon er ikke tingen på Jømna Brug, på folkemunne oftest kalt «Bruket». Det har det aldri vært. Allerede fra oppstarten for 117 år siden, så var det helt spesielle produkter som kom fra denne fabrikken på Hedmark. I begynnelsen på 1900-tallet var det flotte hestevogner. I dag er spesialiteten nye entredører i gammel stil. Utseende blir bevart, men dørene er både brannsikre og lydtette. Jømna leverer mange dører til offentlige bygninger hvor det kan være helt spesielle krav fra by- og riksantikvar om å ivareta det opprinnelige utseende.

Veteranen
Arunas Maciulevicius pusser og pusser. Med fint sandpapir. Arbeidet for å få frem detaljene i dekoren krever nøyaktighet og igjen; tid.
Jeg bruker minst et par timer på denne, sier Maciulevicius. Det er mulig at litaueren ikke kjenner ordtaket om «å skynde seg langsomt», men det er akkurat hva han og kollegaene på dekoravdelingen ofte må være flinke til.
Maciulevicius har jobbet på «Bruket» i åtte år og kan ikke sies annet enn å være en «fersking»
sammenlignet med Elin Sandberg som står og jobber ved et bord noen meter bortenfor. Sandberg begynte i 1976. Hun har jobbet overalt og vært med på det meste. Nå er hun i AFP-alder, men syns det er vel tidlig å slutte og jobbe.
Det har vært en fin arbeidsplass, sier Sandberg.
Jømna Brug har alltid