Rettens vurdering av skyldspørsmålet
Nærmere om tiltalte
Tiltalte, politibetjent xxxx, gikk ut av Politihøgskolen i 2015 og straks inn i fast stilling ved patruljeseksjonen ved Kongsberg politistasjon. Han har vært studentveileder siden høsten 2016, gjennomførte UEH-kurs høsten 2017 og er politibetjent 3 av grad. Som følge av hendelsen knyttet til tiltalen, ble tiltalte i mai 2023 suspendert fra stillingen, og har mottatt varsel om mulig avskjed avhengig av utfallet av denne saken. Tiltalte er gift og har et barn på 1 år.
Politioverbetjent Kjell Eivind Rilvaag, tiltaltes leder, forklarte at han oppfatter tiltalte som en dyktig, god, snill, solid, ærlig og blid politimann, og som også er operativt sterk og handlekraftig. Han oppnår god kontakt med publikum, og er også godt likt av kollegaer. Under et tidligere oppdrag, opplevde Rilvaag tiltalte som rolig og kalkulert i kontakt med en mistenkt som hadde kniv. Det har ikke tidligere vært klager mot ham.
Flere av tiltaltes kollegaer, blant annet politibetjent xxxx og politibetjent xxxxx forklarte at de opplever tiltale som en god kollega, ydmyk, empatisk, opptatt av å lære og gjøre en god jobb.
Retten legger på bakgrunn av bevisførselen til grunn at tiltalte er en erfaren, ansvarsbevisst og sindig polititjenestemann.
Retten legger følgende faktum til grunn som bevist ut over enhver rimelig og fornuftig tvil;
Natt til søndag 30. oktober 2022 kjørte tiltalte uniformert patrulje sammen med patruljeleder, politiførstebetjent xxxxx. De og flere andre politipatruljer oppholdt seg i Kongsberg sentrum denne kvelden/natta.
Fornærmede, Kevin Simensen, fornærmede Kristian Pablo Teigen og flere venner var på utestedet Privat, etter at de først hadde vært på en bursdagsfest i Vestfossen.
Tiltalte og xxxxx pratet på et tidspunkt med noen jenter utenfor Privat. Simensen kom bort og hilste. Tiltalte opplevde ham som «cocky» og som et «kokainhode», og at han egentlig forstyrret arbeidet deres. Tiltalte kjente ikke Simensen fra før, men gjenkjente ham senere på bensinstasjonen.
Simensen var først inne på utestedet, gikk ut, og ble deretter nektet inngang av vekteren xxxxx. Etter å ha blitt nektet inngang, ble Simensen aggressiv og truende, og aksepterte ikke at han ikke slapp inn igjen. Vekteren måtte avvise ham totalt tre ganger, og Simensen truet blant annet med at han «skulle knuse trynet til vekteren». xxxxx ba en annen ansatt om å kontakte politiet for å få bistand til å få Simensen ut av køen. Politibetjent xxxxx snakket derfor med Simensen, og xxxxx opplevde at Simensen ikke forstod hvorfor han ikke kunne komme inn igjen. Simensen var i ferd med å hisse seg opp, men roet seg raskt ned da, det xxxxx oppfattet som kjæresten, kom. Det ble derfor aldri nødvendig å bortvise Simensen fra stedet.
xxxxx forklarte at Simensen på nytt oppsøkte ham, men at han ble holdt igjen av en kompis, og at han da tok tommelen sin opp mot halsen for å vise at han skulle kutte strupen på ham. Dette oppfattet vekteren som en drapstrussel, og kontaktet derfor politibetjent xxxxxx, som var i nærheten av utestedet ca. kl. 01.30. xxxx hadde ikke kapasitet til å følge opp vekteren eller Simensen. Han kalte derfor opp en patrulje på Esso og opplyste at vekteren var på vei ned til dem for å avgi en forklaring/anmeldelse og ba dem stanse mennene som var på vei ned mot Esso. Denne beskjeden ble imidlertid ikke fanget opp av politiførstebetjent xxxxxx og politibetjent xxxxxx, som satt i patruljebilen utenfor Esso-stasjonen i Kongsberg.
På Esso-stasjonen var det kommet ytterligere én patruljebil, bestående av politibetjent xxxxxx og tiltalte. De to patruljebilene stod ved siden av hverandre, med åpne vinduer, foran Esso/ Deli de Luca.
Simensen, Teigen og flere av vennene, deriblant vitnene xxxxx, xxxxx og xxxxxx, var kommet ned til Essoen for å bli kjørt hjem.
Nede på bensinstasjonen tok xxxxx kontakt med politiførstebetjent xxxxxx som satt på passasjersiden i den ene patruljebilen. Han fortalte at han var engstelig fordi han hadde fått drapstrusler, og at en person hadde dratt en finger over strupen mens han så på ham. Rett forut for samtalen kom to personer mot politibilene. Dette var Simensen og Stormo. xxxxxx opplyste til xxxxx at det var Simensen som hadde kommet med truslene. På et tidspunkt skal Simensen ha ropt «hold kjeft, hold kjeft» mens xxxxx snakket med politiet. Vekteren svarte «tror du ikke jeg tar drapstrusler på alvor?». Simensen og Stormo gikk deretter rundt politibilen og opp mot der vekteren snakket med xxxxx. Simensen med hendene i jakkelomma og Stormo med hendene i bukselomma.
Politiførstebetjent xxxxx oppfattet at Simensen og Stormo utgjorde en trussel mot vekteren, og at det kunne eskalere til noe, og han valgte derfor å gå raskt ut av bilen og stille seg mellom vekteren på den ene siden og Simensen og Stormo på den andre. Samtidig gikk tiltalte ut, deretter xxxxx og xxxxx. Samtlige oppfattet at det var noe med situasjonen som gjorde dette nødvendig. De husket ikke konkret hva som ble sagt, men forklarte det med mennenes kroppsspråk og med de verbale truslene de oppfattet var fremsatt mot vekteren. De ønsket å unngå en konfrontasjon og i stedet starte dialog, samt få klarhet i hva som hadde skjedd. Ingen av tjenestepersonene kjente til identiteten til Simensen og Stormo på dette tidspunktet. Dommen xxxxx, fortalte at hun stod noe unna, men at hun hørte masse skriking og bråk, og at hun så Simensen stod veldig tett opp mot en politimann. Hun forklarte også at Simensen var provosert over vekteren, men at han ikke var aggressiv da han oppsøkte politiet for å snakke med dem og vekteren.
Tiltalte gikk med normal gange mot Simensen og Stormo, idet han ønsket å komme imellom dem og vekteren, samt få opplysninger om situasjonen og ta personalia. Simensen var nærmest, og tiltalte gikk til han sto med ansiktet vendt mot Simensen. Retten legger til grunn at Simensen må ha oppfattet at han ble kontaktet av en politibetjent. Det vises til at tiltalte var uniformert, med gul vest, og at Simensen selv oppsøkte politipatruljen. Tiltalte tok deretter kontaktgrep på Simensen for å ta ham med bort fra vekteren. Tiltalte forklarte i avhør at han samtidig sa: «kan ikke du bli med bort hit litt?». I retten var han usikker, men tror det var det som ble sagt. Det er ikke lyd på overvåkingsvideoen om derfor ikke mulig å se om det ble sagt noe. Retten finner det imidlertid bevist at tiltalte ga beskjed om å bli med tiltalte. Det vises til tiltaltes erfaring og opplæring, og at det har formodningen mot seg at han ikke har sagt noe når han tok armen til Simensen med det formål å snakke med ham og få oppgitt personalia.
Simensen trakk til seg armen raskt, tok noen skritt tilbake, og sa «ikke rør meg». Vitnet xxxx bekreftet i sin forklaring at Simensen trakk seg unna da tiltalte tok på ham. Det gikk deretter svært kort tid, anslagsvis tre sekunder, før tiltalte la Simensen i bakken med det som av flere vitner beskrives som en ordinær nedleggelse, herunder førstelektor ved politihøyskolen i Oslo, Anders Lohne Lie. Retten legger til grunn at tiltalte ikke sa noe mer etter at Simensen dro til seg armen. Tiltalte forklarte dette med at en i en slik situasjon er avhengig av et overraskelsesmoment overfor den man søker å få kontroll på.
Politibetjent xxxx kom raskt til, og bistod tiltalte i et forsøk på å få kontroll på Simensen som lå på bakken og som forsøkte å vri seg rundt. På overvåkingsvideoen så man at Simensen gjorde umiddelbar motstand og at han fikk armen opp mot ansiktet til tiltalte. Det er ikke mulig å se om det var et direkte utfall, og tiltalte kunne heller ikke huske at slaget traff. Han viste imidlertid til at utfallet kan ha medvirket til at han vurderte det som nødvendig å slå Simensen for å få kontroll på ham.
Tiltalte slo Simensen i skulderområdet/nakken syv ganger med knyttet neve, uten at han opplevde at det fikk den ønskede virkningen ved at Simensen ga seg. Xxxxx forklarte at hun gikk inn i situasjonen for å støtte tiltalte, da hun så at han slet med å få kontroll på Simensen etter nedleggelsen. Hun
