SKOG
04.06.2018
Etter at den første villreinsimla ble funnet døende og årsaken ble fastslått å være skrantesjuke i 2016, tok myndighetene kraftig lut i bruk for om mulig å stoppe smitten fra å spre seg videre. Chronic Wasting Disease (CWD) var derfor et opplagt tema under seminaret Hjortevilt 2018.
Da man fant ut at det var skrantesjuke (CWD) villreinsimla døde av, gikk alarmen. Det ble bestemt at all fôring av dyr og all bruk av saltstein skulle forbys. Alt fallvilt skulle undersøkes for CWD, og kanskje det mest oppsiktsvekkende - et helt villreinområde Nordfjella sone 1 skulle tømmes for villrein.
Målet var å beholde en frisk hjorteviltbestand gjennom å begrense, og om mulig utrydde smitten.
CWD ER EN SYKDOM og et fenomen med veldig mange ukjente faktorer. Man vet at forekomsten vil øke og spre seg videre, men man vet ikke hvor hurtig. Man har heller ingen indikasjoner på at sykdommen stabiliserer seg på en lav frekvens av seg sjøl. Ei heller kan man si noe eksakt om hvor hurtig eller i hvilken grad smitten vil spre seg i miljøet.
NORDFJELLA SONE 1 er en del av fjellmassivet som grovt sett avgrenses av riksveiene 50 Hol-Aurland i sør-sørvest, rv. 52 Hemsedalsfjellet i nordøst, rv. 7 Gol-Hol i sørøst og Aurlands-/Sogne-/Lærdalsfjorden i nordvest. Innenfor dette området, der det på ingen måte ble brukt strykejern i forbindelse med tilblivelsesprosessen, var det en stamme på ca. 2000 dyr.
Alle disse skulle utryddes etter at det først ble gitt romslige kvoter og felt mellom 500 og 600 villrein i forbindelse med fjorårets jakt.
1. november satte Statens Naturoppsyn (SNO) inn sitt apparat for å ta resten, og det aller meste var over innen slutten av februar. Fram mot 1. mai pågikk en utrensk av eventuelle slengere som ikke var blitt funnet i vinter. Så snart det var mulig etter snøsmeltingen skulle også rundt 20 dyr som var tatt av et snøras, fjernes.
Pr 11. april i år var det tatt ut i alt 1 425 dyr i forbindelse med det statlige uttaket av villrein i Nordfjella. Veterinærinstituttet hadde i hele vinter
Gå til medietMålet var å beholde en frisk hjorteviltbestand gjennom å begrense, og om mulig utrydde smitten.
CWD ER EN SYKDOM og et fenomen med veldig mange ukjente faktorer. Man vet at forekomsten vil øke og spre seg videre, men man vet ikke hvor hurtig. Man har heller ingen indikasjoner på at sykdommen stabiliserer seg på en lav frekvens av seg sjøl. Ei heller kan man si noe eksakt om hvor hurtig eller i hvilken grad smitten vil spre seg i miljøet.
NORDFJELLA SONE 1 er en del av fjellmassivet som grovt sett avgrenses av riksveiene 50 Hol-Aurland i sør-sørvest, rv. 52 Hemsedalsfjellet i nordøst, rv. 7 Gol-Hol i sørøst og Aurlands-/Sogne-/Lærdalsfjorden i nordvest. Innenfor dette området, der det på ingen måte ble brukt strykejern i forbindelse med tilblivelsesprosessen, var det en stamme på ca. 2000 dyr.
Alle disse skulle utryddes etter at det først ble gitt romslige kvoter og felt mellom 500 og 600 villrein i forbindelse med fjorårets jakt.
1. november satte Statens Naturoppsyn (SNO) inn sitt apparat for å ta resten, og det aller meste var over innen slutten av februar. Fram mot 1. mai pågikk en utrensk av eventuelle slengere som ikke var blitt funnet i vinter. Så snart det var mulig etter snøsmeltingen skulle også rundt 20 dyr som var tatt av et snøras, fjernes.
Pr 11. april i år var det tatt ut i alt 1 425 dyr i forbindelse med det statlige uttaket av villrein i Nordfjella. Veterinærinstituttet hadde i hele vinter
