SKOG
10.10.2017
Håkon Grimstad Dahle er tredreier. Fra tusenvis av ideer som han må få ut både av hodet og trestykket, skapes former, kontraster og linjer du kanskje ikke har sett før.
-Jeg er ingen nerd, selv om jeg kanskje burde vært det, sier trebarnsfar, lærer og tredreier Håkon Grimstad Dahle i Steinkjer. Da han vokste opp i Tustna på Nordmøre spilte han fotball og drev foreldrene til vanvidd, slik unge gutter skal.
FAREN, ERLING HÅKON DAHLE, var snekker og hadde sitt eget private verksted. Sønnen Håkon husker at han nesten alltid var sammen med faren. Han spikket, lagde armbrøst og søkte mot alt han kunne lage fra bunnen av. Særlig det som tok kort tid fra idé til ferdig vare.
Håkons kamerat fikk seg tredreiebenk. Det var stort. Allerede som 12-åring hadde Håkon skaffet sin egen. Den var enkel og ustø, men Håkon dreide så flisene føyk.
Det gikk i senterdreiing. Det betyr at man dreier former utvendig, men ingen uthuling innvendig. Han husker at han dreide noen skåler og brant inn ordet «Sukker» på dem. På skolens marked, solgte han én skål. Senterdreiingen tatt i betraktning, var vel det å regne som en bragd, hvis det ikke da rett og slett var snakk om et rent barmhjertighetskjøp
Gå til medietFAREN, ERLING HÅKON DAHLE, var snekker og hadde sitt eget private verksted. Sønnen Håkon husker at han nesten alltid var sammen med faren. Han spikket, lagde armbrøst og søkte mot alt han kunne lage fra bunnen av. Særlig det som tok kort tid fra idé til ferdig vare.
Håkons kamerat fikk seg tredreiebenk. Det var stort. Allerede som 12-åring hadde Håkon skaffet sin egen. Den var enkel og ustø, men Håkon dreide så flisene føyk.
Det gikk i senterdreiing. Det betyr at man dreier former utvendig, men ingen uthuling innvendig. Han husker at han dreide noen skåler og brant inn ordet «Sukker» på dem. På skolens marked, solgte han én skål. Senterdreiingen tatt i betraktning, var vel det å regne som en bragd, hvis det ikke da rett og slett var snakk om et rent barmhjertighetskjøp