Diabetes
16.02.2021
Hun driver med hundekjøring nesten hver dag, og i fjor syklet hun fra Asker til Tønsberg. 13 år gamle Hannah lar seg ikke stoppe av diabetesen.
Da Hannah Midtlien Langlie var i Alpene for to år siden, brukte hun ikke slalåmskiene sine en eneste gang. Hun ville heller stå på sidelinjen og se på VM i hundekjøring. Nå suser hun selv av gårde i opptil 30 kilometer i timen på snøen, med ski på beina og hundene festet med kjørestrikk til kroppen. Ofte med en energibar i hver lomme, i tilfelle blodsukkeret plutselig skulle bli lavt.
LIKER IKKE OPPMERKSOMHETEN
Åtte år har gått siden foreldrene tok henne med på legevakten med mistanke om diabetes. Hannah hadde drukket mye og måtte ofte på do om natten. Ingen i familien har diabetes, og først trodde ikke legene at Hannah hadde sykdommen heller.
Så målte de blodsukkeret. Da bar det rett inn på Drammen sykehus, hvor Hannah fikk opplæring i å bruke insulinpenn. Senere har hun fått Omnipod og sensor, som gjør det lettere for henne å ha kontroll på blodsukkeret selv.
- Jeg har på alarm som går av hvis det er for lavt eller høyt. Det kan være litt plagsomt hvis det dirrer i sekken på skolen. Da føler jeg at jeg er den som bråker, hvis det skal være stille. Jeg liker ikke å ta opp utstyret i timen og få oppmerksomhet rundt det, sier Hannah.
GÅR FORT
I Alpene heiet hun på storesøsteren Helene, som har drevet med hundekjøring i mange år. Hannah ville allerede som liten gjøre det samme som søsteren. Da hun fikk sitte på snowraceren på hytta med en hund foran for første gang, gliste hun fra øre til øre. For noen år si
Gå til medietLIKER IKKE OPPMERKSOMHETEN
Åtte år har gått siden foreldrene tok henne med på legevakten med mistanke om diabetes. Hannah hadde drukket mye og måtte ofte på do om natten. Ingen i familien har diabetes, og først trodde ikke legene at Hannah hadde sykdommen heller.
Så målte de blodsukkeret. Da bar det rett inn på Drammen sykehus, hvor Hannah fikk opplæring i å bruke insulinpenn. Senere har hun fått Omnipod og sensor, som gjør det lettere for henne å ha kontroll på blodsukkeret selv.
- Jeg har på alarm som går av hvis det er for lavt eller høyt. Det kan være litt plagsomt hvis det dirrer i sekken på skolen. Da føler jeg at jeg er den som bråker, hvis det skal være stille. Jeg liker ikke å ta opp utstyret i timen og få oppmerksomhet rundt det, sier Hannah.
GÅR FORT
I Alpene heiet hun på storesøsteren Helene, som har drevet med hundekjøring i mange år. Hannah ville allerede som liten gjøre det samme som søsteren. Da hun fikk sitte på snowraceren på hytta med en hund foran for første gang, gliste hun fra øre til øre. For noen år si
