- Du har usikkerheten rundt videre stilling, selve midlertidigheten, du er i en fase der du kanskje skal få barn og samtidig produsere arbeid av internasjonal toppkvalitet for å hevde deg i konkurransen.
Hun stanser opp et sekund før hun fortsetter:
- En kan kan jo se for seg hvordan det har vært under pandemien å sitte på hjemmekontoret med barn mens du skal produsere arbeid av toppkvalitet. Det er ikke kompatibelt.
Falkum er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og nyvalgt leder av Akademiet for yngre forskere (AYF). Hun vet hva hun snakker om når hun kommenterer hverdagen for unge forskere i midlertidige stillinger, tidligere i år tok hun oppgjør med behandlingen av midlertidige ved Universitetet i Oslo etter 14 år som midlertidig ansatt, blant annet som postdoktor.
Denne gangen handler det ikke om hennes egen historie, men en undersøkelse gjort av Nature. Tidsskriftet har rettet inn siktet mot forholdene for postdoktorene, over 7600 postdoktorer i 93 land har svart på spørsmål om alt fra arbeidstid til trakassering og mental helse.
Målingen viser blant annet at svært mange av disse unge forskerne har spurt seg selv om det skal satse på en karriere i akademia, eller om de skal droppe ut.
Hele 51 prosent svarer at de har vurdert å slutte med forskning på grunn av depresjon, angst eller lignende knyttet til arbeidet. Det gjelder 55 prosent av kvinnelige postdoktorer, mot 46 prosent av mannlige. 20 prosent har fått profesjonell hjelp for å takle dette.
Etterlyser en større undersø
