Fagpressenytt

«I nsulin tilhører ikke meg, det tilhører verden.» Det sa den kanadiske legen og forskeren Frederick Banting da han solgte patentet på insulin til Universitetet i Toronto for én kanadisk dollar. Banting var del av forskergruppen som oppdaget insulinet i 1921. De ville at den livreddende medisinen skulle være tilgjengelig for alle i hele verden.
Slik ble det ikke. 100 år etter at insulinet ble oppdaget, viser en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) at minst 30 millioner mennesker ikke har tilgang til insulinet de trenger. Som vanlig er det innbyggere i fattige land som kommer dårligst ut. På landsbygda i Mosambik for eksempel, er forventet levealder for et barn diagnostisert med diabetes type 1 mindre enn ett år. Svakt utbygd helsetjeneste og mangel på kunnskap er noe av årsaken. Det samme er prisen på insulin.
Det begynte godt. Etter at Banting solgte patentet på insulin for en symbolsk sum, spredde tilgangen på medisinen seg utrolig fort. Allerede i 1923 fikk den første norske pasienten insulin.
- I dag er medisinen rett og slett for dyr for millioner av mennesker. Det er til ettertanke, mener overlege Lars Krogvold ved Barneklinikken, Oslo universitetssykehus Ullev