Ved bare én av landets største institusjoner er det en sterk overvekt av kvinner i ledergruppen: Nord universitet. Ellers er det for det meste flest menn i ledelsen ved norske universiteter oghøgskoler.
Samlet sett er 4 av 10i ledergruppene kvinner, eller 40,69 prosent, for å værenøyaktig.
Leder for senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning, Mari Teigen, mener denne fordelingen kan være et problem hvis den forblir slik påsikt.
- Hvis denne fordelingen ikke endrer seg, men kvinneandelen forblir på dette nivået, har man en systematisk underrepresentasjon av kvinner i ledergruppene, og det er problematisk, sierTeigen.
- Noen må jobbemer
Hun legger likevel vekt på at den gjennomsnittlige fordelingen i utgangspunktet ergod.
- Når man har en 40/60-fordeling som her, såser det ikke så verst ut. Det blir feil dersom vibare sier oss fornøyd når fordelingen er helt lik, menerTeigen.
(Mari Teigen. Foto: Institutt forsamfunnsforskning)
Hun presiserer at det er snakk om små tall, men synes variasjonen mellom institusjonene erinteressant.
- Noen av disse lærestedenetrenger å jobbe mer med å fremme kjønnsbalanse, menerTeigen.
Hun forsvarer en så lik kjønnsbalanse som mulig iledergruppene.
- Det er grunn til å tro at kjønnsfordelingen har betydning for prioriteringer ledelsen gjør, i tillegg tilfaglige valg og interesser. Derfor er det viktig å jobbe for kjønnsbalanse i denne typen lederstillinger, slår Teigenfast.
Sørøst-Norgeverst
Ledergruppene ved noen institusjoner endrer seg allerede i sommer, mens andre har nye valg eller ansettelser om fireår.
Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) har den absolutt laveste kvinneandelen, hvor 2 av 11i ledergruppen erkvinner.
- Det er veldig triste tall, uten noen åpenbar forklaring. Det er for eksempelingenting ved det de gjør faglig som skulle gjøre det så åpenbart at det skulle være mannsdominert ledelse, sierTeigen.
Da Khrono skrev om den mannstunge ledelsen ved Sørøst i mai i fjor, sa s
