Khrono
18.01.2017
Film. En gripende fortelling om samfunnets fattige, i møte med et kaldt system, mener vår filmanmelder Jan Storø Noen ganger kommer filmer som mer enn mange andre forteller vesentlige historier.
De forteller kanskje troverdig om mennesker i vanskelige situasjoner, mennesker hvis kamp for overlevelse griper oss. Eller de forteller om politikk og samfunn på en slik måte at vi engasjeres, kanskje opprøres. Enkelte filmer gjør begge disse tingene. Jeg, Daniel Blake er en slikfilm.
Les merLa oss begynne med begynnelsen. I dette tilfelle vil det si regissøren Ken Loach. En av Storbritannias ledende. En aldri hvilende samfunnskritiker som har levert i mangeår.
Denne gangen lar Loach oss møte Daniel Blake, en tømrer i slutten av femtiårene i Newcastle, som nylig har hatt et hjerteattakk. Han er sykemeldt, men ønsker egentlig å arbeide. Legen hans setter ned foten og sier han må vente. Daniel blir henvist til den engelske parallellen til vårt NAV. Det skal vise seg å være en lite hyggeligerfaring.
Systemet for alt fra
