De tre er noen av verdens største multilaterale fond for klimatiltak i utviklingsland. Norge har i lengre tid støttet finansiering av klimatiltak gjennom store fond. Ideen er at felles finansiering fra både giverland og private inn i fond gir et kapitalgrunnlag som utløser flere midler og vil kunne øke omfanget av prosjektene.
I forslaget til årets statsbudsjett fastslår Utenriksdepartementet (UD) at Det grønne klimafondet (GCF) er «hovedkanal for norsk multilateral finansiering».
Klimafinansiering skiller mellom midler som går til prosjekter i land for at de skal kunne tilpasse seg klimaendringer (såkalt adaptation), og tildelinger for å begrense skadelige utslipp (såkalt mitigation). Midler til utslippsreduksjoner har «generelt» havnet riktig sted, mener tankesmien.
UD skriver i tillegg at «GCF har som mål å ha balanse mellom utslippsreduksjoner og klimatilpasning og lykkes med det i dagens portefølje». Gjennom plassen i GCFs styre skal Norge arbeide for «ytterligere effektivisering av fondet og økt satsing på klimatilpasning».
Norge er blant de ti største bidragsyterne til de ulike fondene. I perioden 2020-2023 gir Norge 800 millioner kroner årlig til Det grønne klimafondet og bidrar med 780 millioner kroner til Den globale miljøfasilitete
