Hele tre toppmøter om helse ble avviklet under høynivåuken i FNs hovedkvarter i New York i forrige uke: Onsdag handlet møtet om pandemier, torsdag var det universell helsedekning og fredag tuberkulose.
- Disse høynivåmøtene henger tett sammen. Den beste forsikringen for å kunne håndtere en fremtidig global pandemi er universell helsedekning, sier Ingvild Kjerkol (Ap), som var med på FNs toppmøteuke i New York for første gang som helse- og omsorgsminister.
I 2016 deltok hun som delegat fra Stortinget. Kjerkol peker på at selv om tuberkulose har vært utryddet i Norge i flere år, er sykdommen stadig en trussel på grunn av et økende antall flyktninger, hovedsakelig fra Ukraina. Over én million mennesker i verden døde av tuberkulose i 2021, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), mens mange flere millioner er rammet av sykdommen. Det til tross for at vaksinen mot tuberkulose har eksistert i over hundre år.
- På verdensbasis er tuberkulose noe vi bør jobbe sammen for å utrydde, sier Kjerkol.
Traktat-forhandlinger
Da covid-19-pandemien raste som verst, ble de 194 medlemslandene i WHO i desember 2021 enige om å forhandle frem en pandemi-traktat. Den skal etter planen trekke veksler på lærdommen fra covid-19, slik at verden står bedre rustet overfor neste pandemi. Planen er å være ferdig med en traktattekst innen WHOs medlemsland møtes i Genève i mai 2024. Men det vil holde hardt å nå fristen.
- Det er krevende forhandlinger om traktaten, og det er en betydelig grad av mistillit mellom nord og sør, gitt erfaringene etter covid-19-pandemien, sier Kjerkol.
Etter at vaksiner mot covid-19 var blitt utviklet mot slutten av 2020, ble de først solgt til verdens rike land, og det tok lang tid før de ble distribuert i særlig omfang i landene i sør. Denne ulikheten ble påpekt av flere ledere under pandemi-toppmøtet i New York, og statsminister Sheikh Hasina fra Bangladesh var blant dem som minnet om at slik kan det ikke være:
«Jeg oppfordrer til at vaksiner blir sett på som et globalt, offentlig gode», sa Hasina.
Pandemi-toppmøtet er det første i sitt slag, og var ment å skulle skape ny giv i traktatforhandlingene. Ved siden av å delta i plenumsdebatten om pandemier i et av FNs konferanserom onsdag, hadde Kjerkol også en rekke direkte møter med kollegaer fra andre land.
- Norge er opptatt av å sikre fremdrift, og jeg har prioritert å snakke med land i ulike verdensdeler for å prøve å skape tillit og bygge broer og for å løse opp i noen av de fastlåste posisjonene, sier Kjerkol.
Hun viser til at uenighet på noen punkter fører til at man heller ikke får fremgang i forhandlingene om de punktene hvor det kunne vært oppnådd enighet.
- Det er viktig at vi holder trykket oppe, selv om det utvilsomt er stor avstand, sier Kjerkol.
Norge legger seg tett til EU i traktatforhandlingene og har som ambisjon å delta i EUs helseunion på lik linje med medlemslandene. Kjerkol opplyser at Norge også legger mye vekt på å få bedre kunnskap om effekten av akuttiltakene når en pandemi bryter ut, som begrensning av sosial kontakt og nedstengning av skoler.
- Det løste landene ulikt under pandemien, og vi er med på å finansiere forskning på dette området, sier Kjerkol.
Norge støtter også ACT-Accelerator, et globalt samarbeid som går ut på å gi lik adgang til covid-19-tester, behandling og vaksiner, i påvente av en folkerettslig bindende traktat om slikt
