Jeg ville utvikle min egen gård med dyreproduksjon og har vært inne på både rugeegg og slaktekylling, men når jeg ser hvordan det markedet har vært de siste årene, er jeg glad det ikke ble fjørfe. Vinteren 2015-2016 begynte jeg å se på mulighetene for å bygge slaktegrisfjøs, og ting falt på plass da jeg fikk tilbud om direkteleveringsavtale, slik at jeg kunne få alle grisene fra samme smågrisprodusent, forklarer Stensby.
Ved Stavsjø i Nes på Hedmarken, med utsikt nordover mot Mjøsbrua, ligger gården til Roy Stensby. Og selv om han ikke ble fjørfeprodusent, har han greid å ta med seg noen ideer fra fjørfeproduksjonen inn i svinenæringa. Han er den første produsenten vi har vært innom som kjører alt-inn og alt-ut i hele fjøset.
- Jeg tar smågriser fra Harald Gropen, og han har en stor SPF-purkebesetning, med kapasitet til å levere hele innsett. Selv med dyrere smågrisinnkjøp er jeg overbevist om at direkteavtale på smågriser, samt at vi har SPF-besetning, bidrar positivt til produksjonsresultatene. Det gir også lavere smittepress, i tillegg at du også får tømt og vasket ned hele fjøset, i stedet for at det alltid skal være griser i en avdeling. Fjøset får «hvilt» seg mellom innsettene, sier han.
TREVERK VAR RETT BYGGEMATERIALEEtter et halvt år med planlegging begynte han å bygge i august 2016. Og til forskjell fra alle fjøsene i betongelementer, er det tre som gjelder hos Stensby. Sort, beisa, stående låvepanel som utvendig kledning, åtte toms reisverk og takstoler, levert som precut fra Ringalm. Elementene ble snekra sammen på stedet av Ringalm sitt snekkerlag, og heist på plass med kran.
- Da jeg bygde, var ikke betong konkurransedyktig, men det var egentlig ikke utslagsgivende for at jeg valgte å bygge i tre. Jeg synes trehus hører hjemme på et norsk gårdsbruk, det er riktige hus og det er pene hus. Det er også høyere isolasjonsverdi i et trehus. Heller norsk skog enn dansk betong. Og det er jo også et poeng at klimaavtrykket er lavere på et trehus, enn stål- og betonghus, forteller Stensby
