Hus & Bolig
10.09.2020
Arv er ofte årsaken til at søsken eier hytte sammen. Man verken ønsker eller klarer å kjøpe hverandre ut. Men hvordan kan man unngå at sameiet fører til krangler om bruk, økonomi og vedlikehold?
Vi har én regel, og det er at vi ikke krangler om eiendom! Det forteller Karen Marie og Synnøve Hokholt Sagafos som har arvet et feriehus på Nesodden, en kort båttur fra Oslo hvor de begge bor. De har sett andre krangle om arv og ønsker ikke å havne i samme situasjon.
Det lille huset på ca. 40 kvadratmeter er nesten 200 år gammelt og har vært i familien siden 1947. Søstrene tilbringer mye tid der, både hver for seg og sammen. De synes det er mange fordeler ved sameie.
- Dette stedet hadde vært et litt for stort prosjekt for en av oss alene, både vedlikeholdsmessig og økonomisk, sier Karen Marie (30). - Nå er vi fire voksne som kan dele på arbeidsoppgavene.
Lillesøster Synnøve (29) er helt enig. - Gresset må slås, og vi prøver å dyrke litt. Det betyr at vi også må vanne. Vi er akkurat ferdig med å oppgradere huset innvendig, og det var en diger jobb. Nå klarte vi det i løpet av et år. Vi deler også på utgiftene til kommunale avgifter, strøm, brøyting og forsikring. I tillegg har vi økonomi til å bygge opp et lite vedlikeholdsfond, sier hun. De synes begge det er positivt at stedet brukes mye, at det ikke står tomt.
AVTALER FORTLØPENDE
De økonomiske forpliktelsene har søstrene gjennomdiskutert, og de har laget en skriftlig avtale som fungerer godt. Andre ting avtales fortløpende. Ektefeller og samboere har talerett, de må gjerne komme med gode innspill, men de har ikke stemmerett når noe skal avgjøres.
Synnøve har hovedansvaret for interiøret - det var også hun som var prosjektleder da hytta ble totalrenovert. Karen Marie har hovedansvaret for hagen.
Jentene kranglet mye da de var barn og tenåringer, men etter at de fylte 20 har de sjelden vært uenige. De bor rett i nærheten av hverandre og har daglig kontakt. Dialogen er tet
Gå til medietDet lille huset på ca. 40 kvadratmeter er nesten 200 år gammelt og har vært i familien siden 1947. Søstrene tilbringer mye tid der, både hver for seg og sammen. De synes det er mange fordeler ved sameie.
- Dette stedet hadde vært et litt for stort prosjekt for en av oss alene, både vedlikeholdsmessig og økonomisk, sier Karen Marie (30). - Nå er vi fire voksne som kan dele på arbeidsoppgavene.
Lillesøster Synnøve (29) er helt enig. - Gresset må slås, og vi prøver å dyrke litt. Det betyr at vi også må vanne. Vi er akkurat ferdig med å oppgradere huset innvendig, og det var en diger jobb. Nå klarte vi det i løpet av et år. Vi deler også på utgiftene til kommunale avgifter, strøm, brøyting og forsikring. I tillegg har vi økonomi til å bygge opp et lite vedlikeholdsfond, sier hun. De synes begge det er positivt at stedet brukes mye, at det ikke står tomt.
AVTALER FORTLØPENDE
De økonomiske forpliktelsene har søstrene gjennomdiskutert, og de har laget en skriftlig avtale som fungerer godt. Andre ting avtales fortløpende. Ektefeller og samboere har talerett, de må gjerne komme med gode innspill, men de har ikke stemmerett når noe skal avgjøres.
Synnøve har hovedansvaret for interiøret - det var også hun som var prosjektleder da hytta ble totalrenovert. Karen Marie har hovedansvaret for hagen.
Jentene kranglet mye da de var barn og tenåringer, men etter at de fylte 20 har de sjelden vært uenige. De bor rett i nærheten av hverandre og har daglig kontakt. Dialogen er tet
