Spørsmålet forskere stiller seg, er om demokratiet i verden nå er på vei inn i en tydelig og langvarig motbølge?
Mye mer kunnskap
Forskning på demokrati og diktatur er et felt der forskningen har gått kraftig framover de siste årene. Forskerne har nå mye bedre muligheter for å gi oss relativt sikre svar, enn de hadde for bare ti år siden.
- At demokrati og diktatur er noe som går i bølger har vi nå mye belegg for å kunne slå fast, sier Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Demokratinivået globalt har i perioder vokst mye - spesielt fra midten av 1970-tallet til midten av 1990-tallet.
Et foreløpig toppunkt for demokrati i verden ble trolig nådd i året 2012.
- Så har vi hatt perioder med stagnasjon og noen ganger tilbakegang, fortsetter Knutsen.
- Dataene våre kan tyde på at det er en slik periode vi er inne i nå.
Spørsmålet statsvitere stiller er om dette blir «Den tredje motbølgen» som demokratiet møter på 200 år.
Kriser er farlige for diktatorer
Knutsen henter mye av det han nå vet fra det store internasjonale prosjektet Varieties of Democracy (V-Dem) som han er med på å lede. I dette prosjektet samarbeider 3000 samfunnsforskere og andre eksperter på verdens land om å kode enorme mengder med opplysninger.
Disse er knyttet opp mot flere enn 450 indikatorer som måler demokrati. Dataene strekker seg fra den franske revolusjonen i 1789 og fram til i dag.
- Vi har nå veldig mye mer presis informasjon om demokratiets tilstand, langs ulike dimensjoner, enn vi hadde for noen år siden, sier Knutsen.
Det var forskere ved V-Dem-instituttet i Gøteborg som i sin årsrapport i fjor kunne konkluderte med at over halvparten av alle verdens land nå har et autokratisk styresett - for første gang siden 2001. Konklusjonen er basert på ett demokratimål laget fra V-Dem dataene.
Disse autokratisk styrte landene er sammen hjem for 54 prosent av jordas befolkning.
KJEMPER: I Hong Kong kjemper demokratiaktivister hardt mot at Kina får stadig mer kontroll over den selvstyrte regionen. (Foto: Janetcm/flickr) All den nye informasjonen kan forskerne også bruke til å studere hvordan det blir demokrati og hva ulike styresett kan gi folk.
Ett klart funn er at økonomiske kriser er farlig for alle slags regimer, men ikke minst for diktaturer. Kriser bidro sannsynligvis til å velte både det franske diktaturet før revolusjonen i 1789 og det tyske demokratiet da Hitler tilranet seg makten.
Det samme har skjedd i mange andre land.
Demokrati går i bølger
I en rekke land som Kina, Filippinene og India har sittende ledere og regjerende partier brukt koronaviruset og pandemien til å stramme grepet om makten.
Myanmar har nettopp hatt militærkupp.
I USA ble president Donald Trump sitt forsøk på selvkupp så vidt stanset, mye takket være Trumps fatalt dårlige håndtering av covid-19.
Demokrati er altså noe Carl Henrik Knutsen og andre demokratiforskere kan slå fast at går i bølger - og motbølger.
Knutsen har nettopp kommet med en ny bok som enkelt og greit heter «Demokrati og diktatur». Der samler han den nyeste kunnskapen om disse demokratibølgene og mye annet innenfor fagfeltet. Deler av dette er hans egen forskning.
Er demokratiet best i små land?
Å måle demokrati i verden kan gjøres på flere måter. Et klart framskritt med det store V-Dem-prosjektet, er at mange forskere her er blitt enige om hva de skal undersøke og legge vekt på.
Forskerne ser at i vår tid, så er det særlig i små land at demokratiet går fremover.
I store land sliter demokratiet klart mer.
Mest framgang for demokratiet har det vært i land som Armenia, Gambia, Tunisia og Sri Lanka.
Latin-Amerika har nå mange demokratier. I Afrika har en rekke land klart å kvitte seg med autoritære ledere.
- Men ifølge flere av V-Dem sine mål har det vært en nedgang i graden av demokrati i store og viktige land som Tyrkia, Russland, Brasil, India og USA.
Nedgangen har vært fra et allerede ganske autoritært utgangspunkt som i Russland. Eller fra et langt mer demokratisk utgangspunkt som i USA.
Autokrater lærer av hverandre
- Det er litt illevarslende at demokratiet går tilbake i store land, mener Knutsen.
Forskerne ser nemlig at både demokrati-tilhengere og ledere i diktaturer kan være gode til å lære opp forbundsfeller i andre land.
- Begge gruppene lærer av det som skjer i andre land. Særlig i naboland.
Carl Henrik Knutsen er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Her deltar han på en konferanse om demokrati i Chile. (Foto: Privat)
Store land som Tyrkia og Russland har ofte både insentivene og ressursene til å påvirke nabolandene sine til å gå i mindre demokratisk retning.
Samtidig finnes det motkrefter:
- Man kan si mye om USAs globale påvirkning opp gjennom historien med CIAs støtte til udemokratiske kupp og mye annet. Men fra 1990-tallet, etter Sovjetunionens fall, så har både USA og EU jevnt over utøvet en positiv innflytelse på demokratiet i andre deler av verden.
Status i pandemiåret 2021
Hva er så status for demokrati og diktatur i verden nå i pandemiåret 2021?
I 25 land ha
