Magma
07.08.2024
Som mange andre sisteårsstudenter begynte vi allerede rundt juletider å snakke om hva vi skulle gjøre etter levert bachelor. Som de fleste andre hadde jeg null peiling. Det eneste jeg visste, var at jeg ville prøve noe nytt.
Jeg har flere gode venner som skal ta hele graden i utlandet. Konsensusen i gjengen var at fire måneders utveksling var for lite. Som den kontrollfriken jeg er, var min første tanke at jeg kom til å miste jobben, vervene og alle vennene mine. Samtidig har det å bo i utlandet vært en livslang drøm for meg. Jeg begynte å se litt på det - Bologna, London, Madrid. Valget falt på Universidade Católica Portuguesa i Lisboa, en by jeg tidligere kun har tilbrakt tre dager i.
Sammen med tre venner sendte jeg søknad til Lisboa i januar 2024. Jeg forventet egentlig et avslag, hvordan skulle jeg klare dette? I mellomtiden grublet jeg fælt på dette og syntes det hele var veldig skummelt. Jeg synes fremdeles at det er skummelt. For la oss være ærlige, det er det jo.
Er Lisboa verdt det?
På tre år i Kristiansand har jeg opparbeidet meg en studierelevant deltidsjobb, flere verv og verdens beste venner, og dette skal jeg bare kaste vekk? For å bo i S
Gå til medietSammen med tre venner sendte jeg søknad til Lisboa i januar 2024. Jeg forventet egentlig et avslag, hvordan skulle jeg klare dette? I mellomtiden grublet jeg fælt på dette og syntes det hele var veldig skummelt. Jeg synes fremdeles at det er skummelt. For la oss være ærlige, det er det jo.
Er Lisboa verdt det?
På tre år i Kristiansand har jeg opparbeidet meg en studierelevant deltidsjobb, flere verv og verdens beste venner, og dette skal jeg bare kaste vekk? For å bo i S