Gravplassen
22.03.2018
Vekstmedium for Rhododendron Spørsmål:
Vi skal til våren i gang med en større masseplanting av Rhododendron catawbiense sentralt på Østlandet. Totalt ca. 900 planter i størrelse 1-1,5 meter. Tomten består av svært drenerende masser og det legges et leiresjikt før vekstmediet. Terrenget er hellende mot sørvest og relativt eksponert med både vind og sollys. Det skal etableres et effektivt vanningsanlegg.
Har dere noen erfaringer/anbefalinger vedrørende vekstjord til Rhododendron, blandingsforhold mellom de ulike komponentene samt næringstilsetning før etablering av plantene? Eventuelt andre anbefalinger eller tiltak.
Svar:
Rhododendron trives i en moldholdig jord med relativt lav pH. De har et tett rotsystem med mange finrøtter og vil gjerne ha jevn tilgang på fuktighet, men tåler ikke stående vann. Dette er ganske logisk siden mange av de artene vi bruker har opprinnelse i trekledde skråninger i områder med mye tåke og nedbør. Slik sett høres en leireplastret skråning med god vekstjord på toppen og vanningsanlegg bra ut.
Det er ikke enkelt å finne rett jord i markedet, men her ville jeg utfordret leverandører på å sette sammen en jord med innslag av mold, pH under 6 og blandet litt kompost i øverste lag. Viktig at den ikke er alt for næringsrik og den skal ikke kalkes, samtidig som den skal ha et fullverdig innhold av næringsstoffer. Det blir ofte anbefalt å blande inn litt grov stikktorv i jord til Rhododendron, men miljømessig er dette omdiskutert. Det er også viktig å være klar over at jord med innhold av slam eller slamkompost som regel har svært høy pH og kan gi skader på plantene dersom den brukes alene. Når det gjelder krav til jord går Rhododendron yakhushimanum for å være blant de artene som er mest tolerante, i tillegg til at de er bedre på en soleksponert vokseplass enn sine virkelig storbladede slektninger. På et såpass stort område kan dere jo også vurdere å plante inn noen enkelte furutrær for å skape litt skygge og ta av for vind.
Besvart av FAGUS-Rådgiver Inger Hilmersen
Rotsystem til trær
Spørsmål:
Jobber med et gateprosjekt hvor vi må plante trærne i plantekummer. Det har da blitt diskutert hvor dype plantekummene bør være og hvor stort jordvolum de bør ha. Vi ønsker jo at de skal få så gode vekstvilkår som mulig. Det skal i hovedsak plantes lind og hestekastanje. Hvor dypt rotsystem har disse trærne? Har blitt nevnt at trærne ikke benytter seg av mer en den øverste meteren av jorda og at det derfor ikke er vits å lage kummer som er dypere en 1 m. Er dette riktig? Har også hørt at for eksempel lind har et kraftig og dypt rotsystem. Hvor dypt er dypt i en slik sammenheng? Klarer planten å benytte seg av næring lenger ned? Hvor stort bør vi dimensjonere et hull i en tregruberist ved planting av lind og hestekastanje i plantekasse?
Svar:
Er det satt noen krav til hvor gamle og store trærne skal bli? Oslo kommune prøver ofte å sette et krav til at trærne skal kunne bli minimum 50 år - det er ganske vanskelig å få til.Til orientering bruker et fullvoksent tre, eksempelvis en lind som får vokse helt fritt rundt 80 m3 jordvolum. Søyleformer og mindre trær benytter mindre.
Det finnes kalkulatorer for dette på nett, eksempelvis: http://www.greenblue.com/ gb/resources/soil-calculator/ og http:// www.deeproot.com/blog/blog-entries/ourrecommended-soil-volume-for-urban-....
Den vanligste utfordringen er å få nok plass. Svar på hvor stort volum de bør få er: "Mest mulig".Røttene i et parkanlegg og i en skog er som regel i de øverste 0 - 30/40 cm. I konstruerte dekker kan de gå dypere, men de må ha tilgang på luft og det må være godt drenert.
Dimensjonen på hullet er igjen avhengig av hvor stort tre det er prosjektert for, med tanke på rotvolum. Er det tenkt at trærne skal bli store bør hullet være minimum 1,2 meter i diameter ettersom rothalsen er bredere en selve stammen. Det er en fordel at det er mulig å øke hullet i dekket dersom treet vokser skeivt eller blir større enn først antatt.
Besvart av FAGUS-Rådgiver Knut A. Thorvaldsen
Sopp på gressarealer
Spørsmål:
Det har kommet sopp i gresset på en gravplass. Hva kan gjøres for å bli kvitt den?
Svar:
Sopp i gressplener er svært vanlig, heldigvis. Utallige sopparter lever i jordsmonnet og bidrar til å bryte ned alt det organiske materialet som produseres av gresset. De gjør derfor en veldig viktig jobb i naturens kretsløp. En gruppe sopp, Bacidiomyces, inneholder de soppene som danner synlige fruktlegemer (hatter) i løpet av sommeren. Det er en av disse du har på gravplassen. Det er ingenting du kan gjøre for å bli kvitt disse soppene. De vil spre sine sporer før de ganske raskt forsvinner av seg selv. De soppene som kommer opp om sommeren blir ofte oversett fordi klipperen holder dem nede. Nå om høsten får de stå i fred.
Besvart av FAGUS-rådgiver Agnar Kvalbein
Les opprinnelig artikkelHar dere noen erfaringer/anbefalinger vedrørende vekstjord til Rhododendron, blandingsforhold mellom de ulike komponentene samt næringstilsetning før etablering av plantene? Eventuelt andre anbefalinger eller tiltak.
Svar:
Rhododendron trives i en moldholdig jord med relativt lav pH. De har et tett rotsystem med mange finrøtter og vil gjerne ha jevn tilgang på fuktighet, men tåler ikke stående vann. Dette er ganske logisk siden mange av de artene vi bruker har opprinnelse i trekledde skråninger i områder med mye tåke og nedbør. Slik sett høres en leireplastret skråning med god vekstjord på toppen og vanningsanlegg bra ut.
Det er ikke enkelt å finne rett jord i markedet, men her ville jeg utfordret leverandører på å sette sammen en jord med innslag av mold, pH under 6 og blandet litt kompost i øverste lag. Viktig at den ikke er alt for næringsrik og den skal ikke kalkes, samtidig som den skal ha et fullverdig innhold av næringsstoffer. Det blir ofte anbefalt å blande inn litt grov stikktorv i jord til Rhododendron, men miljømessig er dette omdiskutert. Det er også viktig å være klar over at jord med innhold av slam eller slamkompost som regel har svært høy pH og kan gi skader på plantene dersom den brukes alene. Når det gjelder krav til jord går Rhododendron yakhushimanum for å være blant de artene som er mest tolerante, i tillegg til at de er bedre på en soleksponert vokseplass enn sine virkelig storbladede slektninger. På et såpass stort område kan dere jo også vurdere å plante inn noen enkelte furutrær for å skape litt skygge og ta av for vind.
Besvart av FAGUS-Rådgiver Inger Hilmersen
Rotsystem til trær
Spørsmål:
Jobber med et gateprosjekt hvor vi må plante trærne i plantekummer. Det har da blitt diskutert hvor dype plantekummene bør være og hvor stort jordvolum de bør ha. Vi ønsker jo at de skal få så gode vekstvilkår som mulig. Det skal i hovedsak plantes lind og hestekastanje. Hvor dypt rotsystem har disse trærne? Har blitt nevnt at trærne ikke benytter seg av mer en den øverste meteren av jorda og at det derfor ikke er vits å lage kummer som er dypere en 1 m. Er dette riktig? Har også hørt at for eksempel lind har et kraftig og dypt rotsystem. Hvor dypt er dypt i en slik sammenheng? Klarer planten å benytte seg av næring lenger ned? Hvor stort bør vi dimensjonere et hull i en tregruberist ved planting av lind og hestekastanje i plantekasse?
Svar:
Er det satt noen krav til hvor gamle og store trærne skal bli? Oslo kommune prøver ofte å sette et krav til at trærne skal kunne bli minimum 50 år - det er ganske vanskelig å få til.Til orientering bruker et fullvoksent tre, eksempelvis en lind som får vokse helt fritt rundt 80 m3 jordvolum. Søyleformer og mindre trær benytter mindre.
Det finnes kalkulatorer for dette på nett, eksempelvis: http://www.greenblue.com/ gb/resources/soil-calculator/ og http:// www.deeproot.com/blog/blog-entries/ourrecommended-soil-volume-for-urban-....
Den vanligste utfordringen er å få nok plass. Svar på hvor stort volum de bør få er: "Mest mulig".Røttene i et parkanlegg og i en skog er som regel i de øverste 0 - 30/40 cm. I konstruerte dekker kan de gå dypere, men de må ha tilgang på luft og det må være godt drenert.
Dimensjonen på hullet er igjen avhengig av hvor stort tre det er prosjektert for, med tanke på rotvolum. Er det tenkt at trærne skal bli store bør hullet være minimum 1,2 meter i diameter ettersom rothalsen er bredere en selve stammen. Det er en fordel at det er mulig å øke hullet i dekket dersom treet vokser skeivt eller blir større enn først antatt.
Besvart av FAGUS-Rådgiver Knut A. Thorvaldsen
Sopp på gressarealer
Spørsmål:
Det har kommet sopp i gresset på en gravplass. Hva kan gjøres for å bli kvitt den?
Svar:
Sopp i gressplener er svært vanlig, heldigvis. Utallige sopparter lever i jordsmonnet og bidrar til å bryte ned alt det organiske materialet som produseres av gresset. De gjør derfor en veldig viktig jobb i naturens kretsløp. En gruppe sopp, Bacidiomyces, inneholder de soppene som danner synlige fruktlegemer (hatter) i løpet av sommeren. Det er en av disse du har på gravplassen. Det er ingenting du kan gjøre for å bli kvitt disse soppene. De vil spre sine sporer før de ganske raskt forsvinner av seg selv. De soppene som kommer opp om sommeren blir ofte oversett fordi klipperen holder dem nede. Nå om høsten får de stå i fred.
Besvart av FAGUS-rådgiver Agnar Kvalbein
