Gravplassen
04.10.2017
Størrelse og oppstamming av trær Spørsmål:
Jeg jobber i et prosjekt hvor vi ønsker å plante hestekastanje Aesculus hippocastanum `Sauherad´. Hvert tre skal stå i en plantekasse med ca 8 m3 vekstjord.
Det er ønskelig med store trær som kan stammes opp 3 meter fra start. Vi ønsker trær som etablerer seg godt og lurer i den forbindelse på hvor stor hestekastanje kan være når man planter den, og hvor høyt den da kan stammes opp?
Dersom man ikke kan stamme den opp 3 meter fra start, hvordan skjøtter man treet slik at dette blir tilfelle etterhvert?
Vi skal også plante Tilia x europaea 'Pallida' i plantekasser med 1,5 m3 vekstjord.
Vi har beskrevet 180 mm stammeomkrets og lurer på hvor høyt dette treet da er og hvor høyt det kan stammes opp?
Svar:
Hestekastanje kan bli store trær på opp mot 20-25 meter høyde og 10-15 meter bredde. Dersom det er ønskelig at trærne skal bli store er 8m3 for lite jord. Det er i tilfelle en fordel dersom plantekassene har kontakt med hverandre. Jeg kjenner ikke til hvor kravstor hestekastanje er på rotvolum, men en utvokst lind i en park kan ha et rotvolum som dekker 80m3. Dette betyr ikke at dere ikke kan plante trærne, men de vil mest sannsynlig ikke bli så store, med mindre det finnes arealer utenfor plantekassene.
Det er ikke lurt å stamme opp til tre meter fra starten av. Jeg anbefaler at trærne ikke stammes opp mer enn det planteskolen leverer og at oppstamming legges inn i skjøtselsavtalen. Det er viktig at trærne har nok bladmasse i etableringsperioden. Hvordan treet skal skjøttes kommer an på hvor stort treet er ved planting, hvordan treet etablerer seg, vanningsforhold, etc så dette er vanskelig å gi et svar på.
Dersom det ikke er mer jord en 1,5 m3 tilgjengelig for Tilia x europaea 'Pallida' vil jeg råde dere å plante busker istedenfor. Angående oppstamming, se svar over.
Besvart av FAGUS-rådgiver Kristin Moldestad
Etablering av blomstereng
Spørsmål:
Jeg ønsker å etablere eng i et anlegg rundt et næringsbygg på Vestlandet. Det vil bli beplantning på både rette og skråstilte flater. Det ønskes en blanding med blomster.
Skulle gjerne hatt råd om type frøblanding, tetthet (hvor mange kilo pr. m2), skjøtselstiltak de første 5 år, jordtykkelse, jordkvalitet mm.
Svar:
Vi har nylig diskutert dette spørsmålet i en tverrfaglig gruppe her i NIBIO. Det meste av forskning og erfaring med blomstereng er gjort med vedlikehold av gamle slåtteenger og beiter. Det er forsket lite på etablering. Vi har derfor ikke noen god oppskrift, men nedenfor følger de råd vi har nå, kort fortalt.
Det er et svært krevende prosjekt å etablere blomstereng av mange årsaker. Utgangspunktet må være næringsfattig og relativt tørr jord som er helt fri for ugrasfrø og holder lav pH (altså ikke skjellsand). Den neste store utfordringen er å finne frø på markedet. Antall leverandører er svært begrenset og deres produksjon er alt for liten til å tilfredsstille markedet. Det er derfor realistisk å legge inn i tidsplanen en sesong med innsamling av eget lokalt blomsterfrø fra lokale biotoper. (Et mulig alternativ er å slå en lokal blomstereng, legge dette til tørk på nytt areal og deretter rake dette bort igjen slik at drysset frø får jordkontakt og lys til å spire). De fleste blomstene spirer første høsten, danner en rosett året etter, og en kan ikke forvente å se mange blomster før tredje året. I mellomtiden må ugras (planter som kan ta overhånd, gjerne grove belgplanter) lukes. Mye gressfrø vil fort føre til at gress tar overhånd dersom næringstilstanden i jorda er for god. Sauesvingel er trolig beste gressart når vi må velge mellom gressarter som er på markedet. Men så tynt!
Skjøtsel vil være årlig slått etter blomstring, tørking på bakken og deretter fjerning av halm, gjerne med rive som også skaper noen "sår" i vegetasjonsdekket der frø får god jordkontakt. Til tross for dette ganske lange og kostbare programmet, er du ikke garantert et resultat. Du må derfor ha en motivert kunde som kan ta en sjanse og er villig til å bruke store ressurser for å skape et unikt uttrykk og langt større biodiversitet enn tradisjonelle gressdekker.
NIBIO kan være behjelpelig med å komponere jordblandinger og å anbefale blomsterarter og økotyper av gress som passer på stedet
Besvart av FAGUS-Rådgiver Agnar Kvalbein
Les opprinnelig artikkelDet er ønskelig med store trær som kan stammes opp 3 meter fra start. Vi ønsker trær som etablerer seg godt og lurer i den forbindelse på hvor stor hestekastanje kan være når man planter den, og hvor høyt den da kan stammes opp?
Dersom man ikke kan stamme den opp 3 meter fra start, hvordan skjøtter man treet slik at dette blir tilfelle etterhvert?
Vi skal også plante Tilia x europaea 'Pallida' i plantekasser med 1,5 m3 vekstjord.
Vi har beskrevet 180 mm stammeomkrets og lurer på hvor høyt dette treet da er og hvor høyt det kan stammes opp?
Svar:
Hestekastanje kan bli store trær på opp mot 20-25 meter høyde og 10-15 meter bredde. Dersom det er ønskelig at trærne skal bli store er 8m3 for lite jord. Det er i tilfelle en fordel dersom plantekassene har kontakt med hverandre. Jeg kjenner ikke til hvor kravstor hestekastanje er på rotvolum, men en utvokst lind i en park kan ha et rotvolum som dekker 80m3. Dette betyr ikke at dere ikke kan plante trærne, men de vil mest sannsynlig ikke bli så store, med mindre det finnes arealer utenfor plantekassene.
Det er ikke lurt å stamme opp til tre meter fra starten av. Jeg anbefaler at trærne ikke stammes opp mer enn det planteskolen leverer og at oppstamming legges inn i skjøtselsavtalen. Det er viktig at trærne har nok bladmasse i etableringsperioden. Hvordan treet skal skjøttes kommer an på hvor stort treet er ved planting, hvordan treet etablerer seg, vanningsforhold, etc så dette er vanskelig å gi et svar på.
Dersom det ikke er mer jord en 1,5 m3 tilgjengelig for Tilia x europaea 'Pallida' vil jeg råde dere å plante busker istedenfor. Angående oppstamming, se svar over.
Besvart av FAGUS-rådgiver Kristin Moldestad
Etablering av blomstereng
Spørsmål:
Jeg ønsker å etablere eng i et anlegg rundt et næringsbygg på Vestlandet. Det vil bli beplantning på både rette og skråstilte flater. Det ønskes en blanding med blomster.
Skulle gjerne hatt råd om type frøblanding, tetthet (hvor mange kilo pr. m2), skjøtselstiltak de første 5 år, jordtykkelse, jordkvalitet mm.
Svar:
Vi har nylig diskutert dette spørsmålet i en tverrfaglig gruppe her i NIBIO. Det meste av forskning og erfaring med blomstereng er gjort med vedlikehold av gamle slåtteenger og beiter. Det er forsket lite på etablering. Vi har derfor ikke noen god oppskrift, men nedenfor følger de råd vi har nå, kort fortalt.
Det er et svært krevende prosjekt å etablere blomstereng av mange årsaker. Utgangspunktet må være næringsfattig og relativt tørr jord som er helt fri for ugrasfrø og holder lav pH (altså ikke skjellsand). Den neste store utfordringen er å finne frø på markedet. Antall leverandører er svært begrenset og deres produksjon er alt for liten til å tilfredsstille markedet. Det er derfor realistisk å legge inn i tidsplanen en sesong med innsamling av eget lokalt blomsterfrø fra lokale biotoper. (Et mulig alternativ er å slå en lokal blomstereng, legge dette til tørk på nytt areal og deretter rake dette bort igjen slik at drysset frø får jordkontakt og lys til å spire). De fleste blomstene spirer første høsten, danner en rosett året etter, og en kan ikke forvente å se mange blomster før tredje året. I mellomtiden må ugras (planter som kan ta overhånd, gjerne grove belgplanter) lukes. Mye gressfrø vil fort føre til at gress tar overhånd dersom næringstilstanden i jorda er for god. Sauesvingel er trolig beste gressart når vi må velge mellom gressarter som er på markedet. Men så tynt!
Skjøtsel vil være årlig slått etter blomstring, tørking på bakken og deretter fjerning av halm, gjerne med rive som også skaper noen "sår" i vegetasjonsdekket der frø får god jordkontakt. Til tross for dette ganske lange og kostbare programmet, er du ikke garantert et resultat. Du må derfor ha en motivert kunde som kan ta en sjanse og er villig til å bruke store ressurser for å skape et unikt uttrykk og langt større biodiversitet enn tradisjonelle gressdekker.
NIBIO kan være behjelpelig med å komponere jordblandinger og å anbefale blomsterarter og økotyper av gress som passer på stedet
Besvart av FAGUS-Rådgiver Agnar Kvalbein
