Gravplassen
27.06.2022
Deling og flytting av stauder Spørsmål:
Hei - Jeg er nyutdannet gartner og driver en hage på Østlandet. Jeg må dele/flytte følgende planter, som bøkene anbefaler at jeg deler/flytter på våren: Achillea ptarmica, Delphinium elatum, Delphinium x cultorum, Iris sibirica, Iris x germanica, Primula elatior, og Primula x pubescens.
Av arbeidsmessige årsaker ønsker jeg å dele/ flytte disse nå, og ikke vente til våren. Hvor «streng» er anbefalingen om å dele på våren for disse plantene? Er det vesentlig risiko for at plantene kommer i ulage og ikke tåler vinteren dersom jeg deler/flytter nå så sent på høsten?
Svar skrevet av FAGUS-rådgiver innen Stauder - Valg, etablering og skjøtsel, Ole Lima:
Plantene du nevner kan godt flyttes på denne tiden dersom du graver dem opp med en grei klump og enten jordslår dem fram til våren eller setter dem der de er tenkt å være. Jeg kan godt forstå at arbeidsmessig kunne du tenke deg å få gjort delingen også nå, men det vil ikke være på plantenes premisser. Etter min erfaring ville jeg vært svært forsiktig med tanke på å dele dem nå. Har du mye flaks kan det gå greit, men mitt råd vil absolutt være å vente med det til våren. Del dem så tidlig du kan etter at snøen trekker seg tilbake. Dette vil også gjelde Primula. Delphinium er kjappe opp av jorda så snart våren viser seg og du må da være klar tidlig. En ide kan kanskje være å legge mye snø over dem slik at det er der hvor de står at snøen forsvinner sist? Er det deling for produksjon, vil du få mer ut av morplantene (Delphinium) om du skjærer av skuddene helt nede ved basis, potter dem og setter dem under plast i veksthus, plasthus eller evt en "drivbenk" et par uker til de har fått røtter. Selv om vi regner Iris og Achillea som hardføre ville jeg ventet med deling av disse også (spesielt Iris x germanica) inntil tidlig vår. Flere faktorer spiller inn for en god overvintring og det gjelder å unngå den største risikoen. Svaret du får her er ut fra min erfaring, men det kan hende at andre har lykkes med å gjøre det på andre måter uten at de kan si hva som avgjorde det. Jeg håper dette kan være til hjelp og ønsker deg lykke til!
Gress - en død ørken
Spørsmål:
Hva tenker du om at gress ses på som død masse? Det finnes liv i ei gressmatte, ja det gir mindre mat til insektene enn i en blomstereng, men hvordan vil du beskrive livet i en kortklipt aktivitetsplen? Det finnes da meitemark, og småinsekter i en kortklipt plen? Har du noen betraktninger?
Hvordan vil du beskrive forskjellen mellom gress- eng- og blomstereng?
Svar skrevet av FAGUS-rådgiver innen Gressarealer, Agnar Kvalbein:
Gressplen kan bestå av mange ulike gressarter, men oppleves både av folk og dyr som en monokultur. Siden gressplanter er selvbestøvere eller vindbestøvere tiltrekker de ikke pollinerende insekter. De som går med hov og samler insekter over plener, finner mange insekter, men ikke så mange arter. Det er gjort studier (svenske) av insektlivet på golfbaner som viser at det biologiske mangfoldet (antall insektarter) øker med klippehøyden. Det er derfor langt flere arter i rough enn på fairway på en golfbane.
Men det kan være svært mange insekter på en gressplen. Det er særlig maur vi finner mye av, men også fluer som lever inni blader og bladslirer kan det være mange av (frittfluer, minerfluer).
Men om vi leter i jorda under plenen vil vi se et helt annet bilde. Ingen andre plantesamfunn produserer mer organisk materiale i jorda enn gress. På prærien går over 20% av sukkerproduksjonen ut til mikrolivet i jorda i form av roteksudater. Mindre eksudat på kortklippet plen, vet vi, men den biologiske produksjonen under bakken (filt o.l.) på en golfgreen kan være 1 kg tørrstoff pr m2 (har jeg målt). Det er mye. (En god høyavling er 1 kg/m2) Dette er næring til sopper, som igjen spises av nematoder og insekter. Jeg tror at det biologiske mangfoldet i rhizosfæren i en gressplen er minst like stor som i skogbunn (også løvskog).
Det ryktet som plen har fått som "økologisk ørken" har altså noe for seg når det gjelder pollinerende insekter og biologisk mangfold oppå bakken. Men under bakken hevder gress seg godt i konkurranse med andre plantesamfunn - også blomstereng - når det gjelder biodiversitet.
Les opprinnelig artikkelAv arbeidsmessige årsaker ønsker jeg å dele/ flytte disse nå, og ikke vente til våren. Hvor «streng» er anbefalingen om å dele på våren for disse plantene? Er det vesentlig risiko for at plantene kommer i ulage og ikke tåler vinteren dersom jeg deler/flytter nå så sent på høsten?
Svar skrevet av FAGUS-rådgiver innen Stauder - Valg, etablering og skjøtsel, Ole Lima:
Plantene du nevner kan godt flyttes på denne tiden dersom du graver dem opp med en grei klump og enten jordslår dem fram til våren eller setter dem der de er tenkt å være. Jeg kan godt forstå at arbeidsmessig kunne du tenke deg å få gjort delingen også nå, men det vil ikke være på plantenes premisser. Etter min erfaring ville jeg vært svært forsiktig med tanke på å dele dem nå. Har du mye flaks kan det gå greit, men mitt råd vil absolutt være å vente med det til våren. Del dem så tidlig du kan etter at snøen trekker seg tilbake. Dette vil også gjelde Primula. Delphinium er kjappe opp av jorda så snart våren viser seg og du må da være klar tidlig. En ide kan kanskje være å legge mye snø over dem slik at det er der hvor de står at snøen forsvinner sist? Er det deling for produksjon, vil du få mer ut av morplantene (Delphinium) om du skjærer av skuddene helt nede ved basis, potter dem og setter dem under plast i veksthus, plasthus eller evt en "drivbenk" et par uker til de har fått røtter. Selv om vi regner Iris og Achillea som hardføre ville jeg ventet med deling av disse også (spesielt Iris x germanica) inntil tidlig vår. Flere faktorer spiller inn for en god overvintring og det gjelder å unngå den største risikoen. Svaret du får her er ut fra min erfaring, men det kan hende at andre har lykkes med å gjøre det på andre måter uten at de kan si hva som avgjorde det. Jeg håper dette kan være til hjelp og ønsker deg lykke til!
Gress - en død ørken
Spørsmål:
Hva tenker du om at gress ses på som død masse? Det finnes liv i ei gressmatte, ja det gir mindre mat til insektene enn i en blomstereng, men hvordan vil du beskrive livet i en kortklipt aktivitetsplen? Det finnes da meitemark, og småinsekter i en kortklipt plen? Har du noen betraktninger?
Hvordan vil du beskrive forskjellen mellom gress- eng- og blomstereng?
Svar skrevet av FAGUS-rådgiver innen Gressarealer, Agnar Kvalbein:
Gressplen kan bestå av mange ulike gressarter, men oppleves både av folk og dyr som en monokultur. Siden gressplanter er selvbestøvere eller vindbestøvere tiltrekker de ikke pollinerende insekter. De som går med hov og samler insekter over plener, finner mange insekter, men ikke så mange arter. Det er gjort studier (svenske) av insektlivet på golfbaner som viser at det biologiske mangfoldet (antall insektarter) øker med klippehøyden. Det er derfor langt flere arter i rough enn på fairway på en golfbane.
Men det kan være svært mange insekter på en gressplen. Det er særlig maur vi finner mye av, men også fluer som lever inni blader og bladslirer kan det være mange av (frittfluer, minerfluer).
Men om vi leter i jorda under plenen vil vi se et helt annet bilde. Ingen andre plantesamfunn produserer mer organisk materiale i jorda enn gress. På prærien går over 20% av sukkerproduksjonen ut til mikrolivet i jorda i form av roteksudater. Mindre eksudat på kortklippet plen, vet vi, men den biologiske produksjonen under bakken (filt o.l.) på en golfgreen kan være 1 kg tørrstoff pr m2 (har jeg målt). Det er mye. (En god høyavling er 1 kg/m2) Dette er næring til sopper, som igjen spises av nematoder og insekter. Jeg tror at det biologiske mangfoldet i rhizosfæren i en gressplen er minst like stor som i skogbunn (også løvskog).
Det ryktet som plen har fått som "økologisk ørken" har altså noe for seg når det gjelder pollinerende insekter og biologisk mangfold oppå bakken. Men under bakken hevder gress seg godt i konkurranse med andre plantesamfunn - også blomstereng - når det gjelder biodiversitet.
