Skal vi tro undersøkelsen har en av tre studenter en psykisk lidelse i skrivende stund. Nærmere halvparten har hatt en psykisk lidelse det siste året, og rundt to av tre vil ha det i løpet av livet.
Enkelte kritikere vil sikkert hevde at funnene ikke stemmer, og at det skyldes overdiagnostikk og psykologisering av vanlige livsvansker.
En kritikk som fullstendig underkjenner de radikale endringene samfunnet har hatt over de siste årene, mot oppløsning av alle lokale fellesskap, avhengighetsskapende medier, kulturelt forfall og et samfunn hvor vekst, skamløs konsumerisme og kompetitiv individualisme fremheves som verdige idealer for enkeltmennesker og samfunn.
Jeg tror derfor undersøkelsen ikke overdriver, men snarere at den står i fare for å underdrive graden vår moderne livsførsel og samfunnets utrettelige streben etter perfeksjon og effektivisering, direkte forårsaker psykiske lidelse og uverdige liv.
For det som ikke fanges opp i studier som undersøker spesifikke diagnoser, er de enorme forekomstene av milde til moderate sub-kliniske symptomer slik som utbrenthet, stress, diffuse immunologiske sykdommer, ensomhet så vel som gjennomgripende følelser av meningsløshet og utilstrekkelighet.
Symptomer hvis utbredelse indikerer at psykiske lidelser ikke lenger er unntaket, men normen i våre moderne samfunn, og at deres enorme forekomst dermed ikke indikerer individuelle patologier, men et sykt samfunn.
En kan selvsagt diskutere i lange baner om vi ikke bør tilspisse våre diagnostiske kriterier for å begrense de til ekstreme ender av normalfordelingen. Eller i d
