Gravplassen
07.10.2016
For noen år siden bikket jeg 50 år. Jeg var tre år da Landslaget for kirkegårdskultur så dagens lys i 1966. Det begynner å merkes. Kanskje? Det knirker litt i fortøyningene. Det er noe med maskineriet som går litt tregere.
Jeg begynner å kjenne på noen «ondter» her og noen «ondter» der. Men, i det store og hele må jeg si meg fornøyd med den jeg er. Selv når jeg kjenner etter litt ekstra.
Norsk forening for kirkegårdskultur brukte 50-årsmarkeringen til å endre navn til Norsk forening for gravplasskultur. Det har vært en fin prosess, og mange medlemmer uttalte i vinterens store medlems- og brukerundersøkelse, at det var på tide å endre navnet. Dermed har man tilpasset foreningen til å møte nye 50 år. Jeg har ikke gått så langt som til å skifte mitt navn.
Jeg er glad for at kulturbegrepet fortsatt er en bærende del av navnet. Dette uttrykket sier noe om foreningen. Det sier noe om vårt søkelys, selv om «hvermansen» kanskje ikke tenker på ordet «kultur» når han står på kanten av graven for å ta farvel med et kjært familiemedlem. Mange tenker faktisk ikke i det hele tatt på forvaltning av gravplassen som en viktig del av et harmonisk samfunn. Derfor har den enkelte forvaltning en viktig jobb å gjøre for å synliggjøre behovene for forsvarlige økonomiske rammer.
Her kan Gravplassforeningen spille en stor rolle. Å bevisstgjøre og rette søkelyset på forvaltningenes oppgaver nå og i fremtiden.
Foreningen treffer veldig godt med sitt kursprogram og sine aktiviteter. Dette er og blir medlemmenes arena for utvikling innen fagfeltet. Vårt fagblad er en ypperlig ressurs, men det når primært ut til våre medlemmer.
Mye skjer i sosiale medier. Kanskje er det på tide å ta skrittet fullt ut dit de fleste er i dag? Som Facebook, Instagram, Snapchat. Slik kan en moderne 50-åring nå nye potensielle medlemmer.
Det har jeg gjort.
Les opprinnelig artikkelNorsk forening for kirkegårdskultur brukte 50-årsmarkeringen til å endre navn til Norsk forening for gravplasskultur. Det har vært en fin prosess, og mange medlemmer uttalte i vinterens store medlems- og brukerundersøkelse, at det var på tide å endre navnet. Dermed har man tilpasset foreningen til å møte nye 50 år. Jeg har ikke gått så langt som til å skifte mitt navn.
Jeg er glad for at kulturbegrepet fortsatt er en bærende del av navnet. Dette uttrykket sier noe om foreningen. Det sier noe om vårt søkelys, selv om «hvermansen» kanskje ikke tenker på ordet «kultur» når han står på kanten av graven for å ta farvel med et kjært familiemedlem. Mange tenker faktisk ikke i det hele tatt på forvaltning av gravplassen som en viktig del av et harmonisk samfunn. Derfor har den enkelte forvaltning en viktig jobb å gjøre for å synliggjøre behovene for forsvarlige økonomiske rammer.
Her kan Gravplassforeningen spille en stor rolle. Å bevisstgjøre og rette søkelyset på forvaltningenes oppgaver nå og i fremtiden.
Foreningen treffer veldig godt med sitt kursprogram og sine aktiviteter. Dette er og blir medlemmenes arena for utvikling innen fagfeltet. Vårt fagblad er en ypperlig ressurs, men det når primært ut til våre medlemmer.
Mye skjer i sosiale medier. Kanskje er det på tide å ta skrittet fullt ut dit de fleste er i dag? Som Facebook, Instagram, Snapchat. Slik kan en moderne 50-åring nå nye potensielle medlemmer.
Det har jeg gjort.
