En slik beskrivelse har det problemet at den mystifiserer, snarere enn oppklarer. La oss derfor raskt gå videre til det faktiske oppsettet for filmens dramatiske univers.
Regissør Ane Hjort Guttu tar oss med til et ungdomsprosjekt med navnet Voice i Groruddalen der ungdom samles for å lage korte filmer med utgangspunkt i egen hverdag, og hverdagen til folk rundt dem. Prosjektet ledes av noen voksne som er svært opptatt av at ungdommene i prosjektet får fortelle sine egne historier, og de vil lære dem hvordan dette kan gjøres i filmmediet.
Når Voice begynner, har en regissør med navnet Rhea (Iselin Linstad Hauge) startet med å lage en film om prosjektet - en dokumentar. Alle i prosjektet skal være med på denne filmen, både ved å levere bidrag de selv filmer og ved å delta med seg selv i prosjektets dagligliv. Det kan høres forvirrende ut, men er det stort sett ikke.
Jeg oppfatter hovedtemaet i Voice til å være at filmen diskuterer hvem
