AddToAny

Forskningssirkler som metode for kunnskapsog kompetanseutvikling i tjenestetilbud til personer med utviklingshemming

I artikkelen presenteres resultater fra en studie av tre forskningssirkler gjennomført i samarbeid mellom miljøterapeuter i tjenester til personer med utviklingshemming og forskere ved VID vitenskapelige høgskole. Hensikten var å utforske miljøterapeutenes erfaringer med utvikling av kunnskap og kompetanse gjennom arbeid i forskningssirkler.
... Tema for forskningssirklene var å utvikle kunnskap og kompetanse i miljøarbeid knyttet til utfordrende atferd, psykisk uhelse og kommunikasjon i møte med personer med utviklingshemming. Gjennom dialog i forskningssirklene og utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass, utviklet miljøterapeutene ny kunnskap og kompetanse i møte mellom teoretisk kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og praksisfortellinger. Dette beskrives som ansikt-til-ansikt kunnskap og strukturell kunnskap. Artikkelen konkluderer med at kunnskap- og kompetanseutvikling i forskningssirkler i denne studien kan beskrives som narrativ kunnskapsbasert praksis. Ansatte i helse- og omsorgstjenester skal yte individuelt tilpassede og faglig forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming. Tjenestene skal være forankret i anerkjent teoretisk kunnskap og brukerkunnskap i tråd med gjeldende retningslinjer (Helsebiblioteket, 2019; Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011). Det er lite tilgjengelig kunnskap om hvordan kvalitetsarbeid og kunnskapsbasert praksis kan implementeres i hverdagsliv og tjenester til personer med utviklingshemming, til tross for at det finnes generelle modeller for kunnskapsbasert praksis og at det skjer systematisk kvalitetsforbedringsarbeid og kompetanseheving i tjenestene (se f.eks. Helsebiblioteket, 2018a; 2018b; Nortvedt, Jamtvedt, Graverholt, Nordheim & Reinar, 2012). Det skjer alvorlige brudd i individuell tilpasning, og det er høy risiko og mangelfull kompetanse i tjenestene (NOU (2016:17) Helsetilsynet, 2016; Helsedirektoratet, 2018a). Konsekvensen av dette er blant annet at personer med utviklingshemming opplever brudd på grunnleggende menneskerettigheter, på tvers av alder, livsmiljø og arenaer (NOU 2016:17; Söderström & Tøssebro, 2011). Vi mener det er stort behov for å utvikle kompetanse som er tilpasset tjenestepraksiser i hverdagslivet til personer med utviklingshemming.
Flere studier har utforsket kompetanseutvikling ved bruk av praksisfortellinger, relasjonelle tilnærminger og etisk refleksjon (Pettersen, Vindenes, Tollefsen & Rommetveit, 2012; Lorentzen, Pettersen & Næss, 2018). I et prosjekt har Paulsen, Haug og Hjelmeland (2015) anvendt fagring som metode for kunnskapsbasert praksisutvikling i tjenester til personer med utviklingshemming, en metodisk tilnærming som minner om forskningssirkler. Kunnskapsbanken til NAKU (2019) er en viktig fagressurs for kompetanseutvikling. I internasjonal forskning er active support et eksempel på et evidensbasert intervensjonsprogram for kompetanseutvikling i tjenester til personer med utviklingshemming (Mansell & Beadle-Brown 2012). Dette programmet har fokus på organisatoriske opplæringsprogrammer knyttet til meningsfull deltagelse, livskvalitet og personsentrerte tjenester. Det mangler norske studier som tar utgangspunkt i miljøterapeuters utfordringer og erfaringskunnskap og som samtidig anvender kunnskapsbasert praksis tilpasset tjenester til personer med utviklingshemming.
Utgangspunktet for denne artikkelen er erfaringer fra en studie med tre forskningssirkler 1) som ble gjennomført sammen med miljøterapeuter i helse- og omsorgstjenester. Vi vil drøfte hvordan forskningssirkler kan være en fruktbar metode for å heve kompetanse og kunnskap i tjenester til voksne personer med utviklingshemming.
Forskningssirkler og teoretisk ståsted
En forskningssirkel kan beskrives som en studiesirkel hvor forskere og praktikere jobber systematisk over tid med å utforske en tematikk og/eller spørsmål som de blir enige om (Holmstrand, Hårnsten & Löwstedt, 2008). Intensjonen er at endringer og utvikling av praksis skal fremmes gjennom innsikt i ulike kunnskapsformer. En sentral verdi er myndiggjøring ved at forskningssirkelen anvender demokratisk, likeverdig dialog mellom praktikere og forskere (Holmstrand et al. 2008). Pedagogen Freire (1970/2006) beskriver dette som utvikling av innsikt og forståelse gjennom frigjørende dialog. Dialogen som kunnskapskilde innebærer et syn på kunnskap som kontekstuell og situert til praksis, hvor omdreiningspunktet er sosiale relasjoner og deltakelse i samtaler med utveksling av erfaringer (Dysthe, 2001; Lave & Wenger, 1991). Dialog, erfaringsutveksling og refleksjon er basert på et flerstemmig kunnskapssyn (Bakhtin, 2005). I denne kunnskapstradisjonen er narrativ fortelling en sentral kilde til ny kunnskap (Jansen, 2013; Ricoeur, 1992; Strømfors & Edland-Gryt, 2013). Samtalene i forskningssirklene er slik sett basert på et kunnskapsideal hvor deltakere bidrar med sin personlige kompetanse ved å dele på ordet, møte hverandre med gjensidig respekt og stille kritiske spørsmål til egen praksis (Bakhtin, 2005; Dysthe, 2001).
Forskningssirkler er brukt som metode for kunnskapsutvikling innen flere felt; skole/utdanning, helsetjenester, sosiale tjenester, miljøteknologi, forskning og organisasjonsarbeid (Bjerkholdt & Stokke, 2017; Holmstrand et al., 2008; Persson, 2008; Skovhus & Buhl, 2014; Thomsen, Buhl & Boelskifte Skovshus, 2017). Forskningssirkler er derimot i liten grad prøvd ut i tjenester for personer med utviklingshemming, tjenester som kjennetegnes av krav om aktiv tilstedeværelse i arbeidshverdagen og lite ressurser til fag- og kompetanseutvikling.
Tjenesteyting i hverdagslivene til personer med utviklingshemming forutsetter kunnskap og kompetanse til å forstå og handle i sammensatte og komplekse situasjoner (Hovland, 2011; Lorentzen, 2006). Kunnskapsgrunnlaget for forskningssirkler omfatter både erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og forskningsbasert kunnskap (www.kunnskapssenteret.no). Erfaringsbasert kunnskap kjennetegnes ved at den er subjektiv og uttrykkes i personens unike handlinger i situasjonen den springer ut fra og anvendes i (Grimen, 2009). Et viktig element i erfaringsbasert kunnskap formidles som narrative fortellinger (Fjetland, 2015; Hovland, 2011). Brukerkunnskap viser til brukernes erfaringer og stemme, og forskningsbasert kunnskap kan beskrives som kunnskap som har generell relevans ved å klargjøre årsakssammenhenger som kan leses og læres løsrevet fra situasjoner og kontekster (Grimen, 2009).
Kompetanse er noe mer enn teoretisk og praktisk kunnskap. Det innebærer å fylle en stilling med kvalifikasjoner som er nødvendige for å ivareta bestemte yrker og oppgaver, og omfatter både sektorkompetanse og den enkeltes personlige kompetanse (Delås, 2011). Skau (2017) skiller mellom tre aspekter ved personlig kompetanse som samlet utgjør en helhetlig forståelse; teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Kompetanse utvikles ved at det gis rom for ulike kunnskapsperspektiver for å belyse en situasjon og at disse ulike ståstedene for kunnskap møtes med engasjement og interesse. I denne studien legger vi til grunn et kompetansebegrep som viser til alle disse kunnskapsformene.
Hensikten med studien var å bidra med kunnskap om kompetanseutvikling sammen med miljøterapeuter i tjenester for personer med utviklingshemming, for å fylle kunnskapshull knyttet til kompetanseheving og bruk av forskningssirkler. Målet med artikkelen er å diskutere miljøterapeutenes erfaringer med kunnskaps- og kompetanseutvikling gjennom prosjektet, med utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Hva kjennetegner miljøterapeuters erfaring med kunnskap- og kompetanseutvikling i forskningssirkelarbeid i tjenester til personer med utviklingshemming? Hva erfarer miljøterapeuter bidrar til kunnskap og kompetanseutvikling i forskningssirkler? Hva erfarer miljøterapeuter i forskningssirklene er rammer og strukturer for kunnskap og kompetanseutvikling?

Arbeidsprosessen i de tre forskningssirklene
Forskningssirklene var gruppert omkring tre temaområder: a) Samspill og kommunikasjon med personer med alvorlig utviklingshemming, b) utviklingshemming og utfordrende atferd og c) utviklingshemming med psykiske helseutfordringer. Hver gruppe bestod av seks til åtte deltagere, to fra hver arbeidsplass. De tre forskningssirklene hadde lik progresjon og ble gjennomført med månedlige møter på tre timer over en periode på halvannet år (2015-2016). Arbeidsprosessen omfattet to faser inspirert av lignende prosjekter i barnevernet (Slettebø, 2013), med seks møter i hver fase, samt felles oppstarts-, midtveis- og sluttseminar. I tillegg hadde sirkeldeltagerne avsatt to timer til ukentlig forberedelse og etterarbeid mellom møtene.
I fase én utarbeidet hver sirkel tema og problemstillinger for å utforske miljøterapeutenes kompetansebehov. Det var forskningssirkelleders ansvar å skaffe til veie aktuell forskning og teoretisk kunnskap til de valgte temaene. Aktuell teori og forskning sammen med deltagernes egne erfaringer og fortellinger fra praksis var omdreiningspunktet for diskusjoner og refleksjoner i møtene i fase én. Den første fasen var forløper for de aksjonene som ble gjennomført i andre fase.
I fase to planla miljøterapeutene et utviklingsprosjekt i sin egen praksis som de gjennomførte og dokumenterte med veiledning av sirkellederne og de andre sirkeldeltakerne. Tema for møtene i den andre fasen var miljøterapeutenes fortellinger fra erfaringer med utviklingsprosjektene, og hvilke ressurser og barrierer de opplevde i dette arbeidet. De utviklingsprosjektene som ble satt i gang i fase to kan forstås som konkrete aksjoner og endringer for å øke tjenesteyteres læring og kompetanse på individ-, gruppe- og systemnivå. Samlet sett kjennetegnes begge fasene i forskningssirklenes arbeidsprosess av stegene i en forskningsprosess; avklaring av problemstilling, kunnskapsinnhenting, kobling av teori med erfaringskunnskap samt analyser av erfaring, teori og forskning (Slettebø, 2013).
Forskningssirkellederne hadde ansvar for møteledelse og dokumentasjon av innhold og arbeidsprosess. I begge fasene hadde de oppgaver med å sikre at alle kom til orde og fikk stille åpne spørsmål på sirkelmøtene. Dialogen ga rom for anerkjennelse av ulike fortellinger, også det man ikke lykkes med, gjennom aksept for mangfoldet av utfordringer i praksis. Lederrollen omfattet også å formidle betydningen av rammer, så som obligatoriske hjemmeoppgaver, utforming av fortellinger fra egen praksis, litteraturlesing mellom sirkelmøtene, samt oppgaver knyttet til prosjektutvikling i fase to.

Metodisk ramme
Studien er basert på en deltakerbasert og aksjonsrettet forskningstradisjon (Holmstrand et al., 2008; Persson, 2008; Seim & Slettebø, 2017). Vi satte fokus på deltakernes opplevelser og erfaringer med kompetanseutvikling og endringsarbeid i egen praksis. Forskerne og miljøterapeutene er likeverdige medforskere i en endringsprosess, der praktikerne styrer innholdet og forskerne har ansvar for prosessen i arbeidet. Forskning i forskningssirkler innebærer slik sett en spenning mellom deltakelse og nærhet på den ene siden og observasjon og distanse på den andre siden, noe som er grunnleggende i all forskning (Fangen, 2010; Thomassen, 2006; Wadel, 1991). For stor grad av nærhet kan bidra til å ufarliggjøre og dekke over mangelfull praksis. For stor grad av distanse kan forstyrre deltakernes opplevelse av likeverd og tillit.

Studiens deltagere
I de tre forskningssirklene var det totalt 28 deltakere mellom 30 og 60 år. 22 miljøterapeuter og seks forskere fra høyskolen som var sirkelledere. Miljøterapeutene ble rekruttert via åpen annonsering og invitasjon til fakultetets praksisnettverk på mail. De representerte fire ulike kommuner og utgjorde en tverrfaglig gruppe med vernepleiere, sykepleiere, ergoterapeuter, sosialpedagog, førskolelærer og barnevernspedagog. Alle var tilknyttet tjenestefelt med botilbud og dag- og aktivitetstilbud for personer med utviklingshemming. Lederne av forskningssirklene hadde alle helse-, sosial- eller samfunnsfaglig bakgrunn og var tilknyttet samme fakultet med klinisk eller forskningsbasert erfaring fra feltet. Studien ble meldt og godkjent av NSD (prosjektnr. 42531). Studien er gjennomført i henhold til forskningsetiske retningslinjer, og deltagelse var basert på informert samtykke som ble innhentet av alle miljøterapeutene.

Metodevalg og dataproduksjon
Vi brukte følgende forskningsmetoder til dataproduksjon i denne studien:
1. Deltakelse og observasjon i planlegging og gjennomføring av forskningssirklene og ved oppstart-, midtveis- og sluttseminar. Datagrunnlag: Referat skrevet av sirkellederne.
2. Refleksjonssamlinger med sirkellederne før og etter møtene. Datagrunnlag: Personlig loggføring ved sirkellederne.
3. Egenevalueringssamtale med deltakerne i hver forskningssirkel. Datagrunnlag: Transkriberte lydopptak.
Referater fra møtene beskrev innhold, tematikk og fokus for diskusjoner i møtet, samt godkjenning og kommentarer til forrige møte, til sammen 36 fyldige referater fra de tre forskningssirklene. Referatene har varierende form og empirisk kvalitet. Noen gjengir utsagn tett på deltagerne i sirklene, mens andre er mer oppsummerende og refererende i sin form.
Målet med refleksjonssamlinger for sirkellederne mellom hvert møte var å utforske deltakernes utvikling av kunnskap og kompetanse, samt erfaring med lederrollen gjennom refleksjon over praksis i forskningssirkelen. Sirkellederne førte egne logger fra refleksjonssamlingene.
Forskerne ledet egenevalueringssamtaler med miljøterapeutene halvveis i forskningssirkelprosessen. Disse samtalene ble gjennomført som fokusgruppe-intervjuer (Malterud, 2012). Fokusgruppeintervjuene tok utgangspunkt i en intervjuguide med fem tema knyttet til erfaringer med og utbytte av arbeidet i forskningssirkelen. Intervjuguiden omfattet spørsmål om faglig og personlig læring, betydningen av å dele praksisfortellinger og erfaringer, og spørsmål om hva forskningssirkelarbeidet hadde betydd for egen arbeidsplass. Hver samtale varte ca én time, den ble tatt opp på bånd og transkribert ordrett. En styrke ved disse samtalene var at forskerne kom tett på miljøterapeutenes samlede erfaringer som gruppe. En innvending er at den enkeltes individuelle erfaringer ikke kom tydelig fram, samt at egenevalueringen ikke omfattet andre fase i prosjektet.
Metodevalg og dataproduksjon i denne studien innebar at forskerne hadde flere roller og ansvarsområder i forskningssirkelen. Forskerne som var ledere i sirklene, hadde rolle som deltager samtidig som de gjorde observasjoner underveis for å lære om forskningssirklene som arbeidsform. De hadde ansvar for produksjon av datamateriale gjennom observasjon og skriftlige referater. Denne kombinasjonen av roller kan forstås som en form for deltagende observasjon (Fangen, 2010; Wadel, 1991). Samtidig var fasilitator-rollen sentral. Fasilitator-rollen omfattet å legge til rette for å gi anerkjennende rom i refleksjon og dialogen i sirkelen slik at alle deltakernes stemme, deres erfaringer og ressurser kom fram. Det innebar blant annet å rette oppmerksomheten mot den sosiale dynamikken i gruppen uten å kontrollere den.

Gyldighet og kritisk blikk på metode
Forskningsetikk og gyldighet i deltagerbasert aksjonsforskning handler om at forskeren evner å ha en kritisk holdning og bevissthet om egen innflytelse på dataproduksjonen (Hummelvold, 2011). I deltagende aksjonsforskningsprosjekter er forskerne del av prosesser for kompetanseutvikling samtidig som de forsker. Dette kan utfordre deltagernes mulighet til å reise kritiske spørsmål både til forskningssirkelmetodikken og kunnskapsproduksjonen i prosjektet (Postholm & Moen 2009). Egenevalueringssamtaler innebærer en slik konkret utfordring. Individuelle intervjuer kunne kanskje i større grad åpnet for kritiske spørsmål. Samsvar mellom de ulike gruppenes referatform samt systematikk og konsistens i tema for loggføring fra refleksjonssamlinger ville styrket Arbeidsprosessen i de tre forskningssirklene
Forskningssirklene var gruppert omkring tre temaområder: a) Samspill og kommunikasjon med personer med alvorlig utviklingshemming, b) utviklingshemming og utfordrende atferd og c) utviklingshemming med psykiske helseutfordringer. Hver gruppe bestod av seks til åtte deltagere, to fra hver arbeidsplass. De tre forskningssirklene hadde lik progresjon og ble gjennomført med månedlige møter på tre timer over en periode på halvannet år (2015-2016). Arbeidsprosessen omfattet to faser inspirert av lignende prosjekter i barnevernet (Slettebø, 2013), med seks møter i hver fase, samt felles oppstarts-, midtveis- og sluttseminar. I tillegg hadde sirkeldeltagerne avsatt to timer til ukentlig forberedelse og etterarbeid mellom møtene.
I fase én utarbeidet hver sirkel tema og problemstillinger for å utforske miljøterapeutenes kompetansebehov. Det var forskningssirkelleders ansvar å skaffe til veie aktuell forskning og teoretisk kunnskap til de valgte temaene. Aktuell teori og forskning sammen med deltagernes egne erfaringer og fortellinger fra praksis var omdreiningspunktet for diskusjoner og refleksjoner i møtene i fase én. Den første fasen var forløper for de aksjonene som ble gjennomført i andre fase.
I fase to planla miljøterapeutene et utviklingsprosjekt i sin egen praksis som de gjennomførte og dokumenterte med veiledning av sirkellederne og de andre sirkeldeltakerne. Tema for møtene i den andre fasen var miljøterapeutenes fortellinger fra erfaringer med utviklingsprosjektene, og hvilke ressurser og barrierer de opplevde i dette arbeidet. De utviklingsprosjektene som ble satt i gang i fase to kan forstås som konkrete aksjoner og endringer for å øke tjenesteyteres læring og kompetanse på individ-, gruppe- og systemnivå. Samlet sett kjennetegnes begge fasene i forskningssirklenes arbeidsprosess av stegene i en forskningsprosess; avklaring av problemstilling, kunnskapsinnhenting, kobling av teori med erfaringskunnskap samt analyser av erfaring, teori og forskning (Slettebø, 2013).
Forskningssirkellederne hadde ansvar for møteledelse og dokumentasjon av innhold og arbeidsprosess. I begge fasene hadde de oppgaver med å sikre at alle kom til orde og fikk stille åpne spørsmål på sirkelmøtene. Dialogen ga rom for anerkjennelse av ulike fortellinger, også det man ikke lykkes med, gjennom aksept for mangfoldet av utfordringer i praksis. Lederrollen omfattet også å for
Les opprinnelig artikkel

Flere saker fra Fontene forskning

Medvirkning er et begrep flittig brukt i både festtaler og lovverk, men fortsatt opplever mennesker i møte med velferdsstaten å bli snakket til, ikke med. Hvorfor er det så vanskelig?
Fontene forskning 14.12.2023
Hensikten med denne artikkelen er å bidra med kunnskap om hvordan gård-skole-tilbud kan legge til rette for personlig utvikling og yrkesvalg for elever med faglige og/eller sosiale vansker på ungdomstrinnet. Artikkelen bygger på kvalitative telefonintervjuer med ti ungdommer i alderen 16-18 år som hadde et slikt tilbud da de gikk på 9. og 10. trinn.
Fontene forskning 14.12.2023
Boka handler om det som i fagsjargongen i barnevernet kalles ettervern, selv om slikt «vern» i lovverket nå omtales som Hjelpetiltak til ungdom over 18 år (§ 3-6).
Fontene forskning 14.12.2023
? «CHILDREN WITH DISABILITIES and UN rights conventions» er et partnerskapsbasert prosjekt for gjensidig utveksling mellom Norge og Tanzania.
Fontene forskning 14.12.2023
Artikkelens tema er betraktninger rundt det å flytte ut av foreldrehjemmet som ung voksen med en utviklingshemming. Informantene er åtte unge voksne med Downs syndrom og 25 foreldre, og artikkelen har en kvalitativ tilnærming med intervjuer og tematisk analyse. Funnene avdekker ulike posisjoner mellom foreldre og unge voksne når det gjelder ønsker og behov knyttet til å bo utenfor foreldrehjemmet.
Fontene forskning 14.12.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt