Fagpressenytt

Den siste tiden har avhandlingen til filosof og forfatter Andreas Ribe-Nyhus vakt mye oppmerksomhet. I en kommentar til debatten om avhandlingen «Indre og ytre soning» 13. oktober her i Khrono framstiller Ribe-Nyhus forskningsetikk som noe mystisk. Det burde det ikke være for en som nettopp har fullført sin ph.d.-utdanning.

Ribe-Nyhus skriver at han ønsker saklig kritikk. Vi tar ham på alvor og peker på fire forskningsetiske prinsipper debatten rundt ph.d.-avhandlingen «Indre og ytre soning» utfordrer. Dette er ikke mystiske regler det er vanskelig å styre etter, men prinsipper vi har bred oppslutning om i norsk akademia. Da vi i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) sendte ut reviderte forskningsetiske retningslinjer til høring, skapte det stort engasjement og avstedkom mange ulike svar. Samtidig var det enighet om de store linjene.

1. Forskningens verdi kan ikke skilles fra måten den er produsert på

Ribe-Nyhus beklager seg over at kollegaer og journalister diskuterer etikken i