I forrige uke fikk denne skjellsettende rapporten støtte fra uventet hold da verdens økonomiske elite på World Economic Forum i Davos erklærte tap av biologisk mangfold som en av de.
Vi ønsker at vår kompetanse, våre nettverk og våre utdanninger får bidra til å styrke forskning og diplomati for en bærekraftig samfunnsutvikling. Vigdis Vandvik og Alicia Donellan Barraclough Professor og postdoc ved UiB
Nå har vi en mulighet til å snu skuta: I partsmøtet i Kunming (der alle verdens land deltar unntatt USA og Vatikanstaten) i oktober i år reforhandles, og vi får et helt nytt rammeverk for naturen til erstatning for.
Frem mot dette stormøtet avholdes en rekke mindre møter og forhandlinger for å meisle ut det som foreløpig har fått navnet. Med tradisjoner som strekker seg tilbake til Brundtland-kommisjonen og den første globale avtalen Rio i 1992 har Norge høye ambisjoner for dette arbeidet.
Vi har noen innspill til Norges posisjoner, og spesielt til hvordan kunnskapsmiljøene kan engasjeres og nyttiggjøres fram mot, og i gjennomføringen av, post2020-agendaen:
1. Smarte mål tilpasset lokale forhold. Ambisjoner er vel og bra, men verdenssamfunnets manglende oppfylling av Aichi-målene viser med all mulig tydelighet at de nye målene ikke bare må være ambisiøse, men også konkrete og målbare, altså SMARTe - Spesifikke, Målbare,
