Fotterapeuten
23.02.2018
Er du fast ansatt behøver du ikke tenke så mye på forsikringer i jobben. Som selvstendig næringsdrivende derimot, kan du komme ille ut om du ikke har de riktige forsikringene. Fotterapeutforbundet har derfor jobbet hardt for å få på plass en egen forsikringspakke.
Hvor godt er du egentlig dekket om du blir syk, får en varig skade, har innbrudd eller får brann- eller vannskader i klinikken? Er du fast ansatt i en helseinstitusjon eller klinikk, vil du i stor grad ha en grei dekning gjennom NAV (folketrygdloven) og arbeidsgivers obligatoriske yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven), men har du egen klinikk må du sørge for det aller meste selv.
For å bidra til å gjøre dette enklere og økonomisk gunstigere for medlemmene, har Fotterapeutforbundet engasjert advokat Bjørnar Eilertsen til å hjelpe med å lage en egen skreddersydd forsikringspakke som dekker det aller meste du har behov for. Mer om Bjørnar Eilertsen og hans bakgrunn og kompetanse for å gjøre denne jobben, kan du lese i egen artikkel i bladet.
Flere nivåer
- Når det gjelder yrkesskadeforsikringer er det flere nivåer. I bunn har vi folketrygdloven med bestemmelser om yrkesskader, som alle arbeidsgivere plikter å betale inn til. Gjennom denne får ansatte en dekning for yrkesskade gjennom NAV og folketrygden. Det neste nivået består av det som kalles yrkesskadeforsikringsloven, forteller Bjørnar Eilertsen.
Han forklarer at om du driver en klinikk der du har ansatte på hel- eller deltid, i fast eller midlertidig stilling, så plikter du å opprette og betale premie for en yrkesskadeforsikring for dine ansatte. Du har imidlertid ingen plikt til å opprette en slik forsikring for deg selv om du driver alene, som selvstendig næringsdrivende. Noen, men alt for få, tegner en tilsvarende privat, frivillig yrkesskadeforsikring, som faktisk bare har kostet cirka kr. 1800-1900 i året.
I tillegg til den private yrkesskadeforsikringen, må selvstendig næringsdrivende tegne den frivillige yrkesskadedekningen via NAV, for at den private yrkesskadeforsikringen skal gjelde. Dette er en dekning som er regulert i en egen forskrift og koster 0,40 prosent av fotterapeutens årlige omsetning.
Begrensninger
Selv om en slik frivillig yrkesskadeforsikring dekker en del situasjoner og gir en viss kompensasjon ved vesentlig yrkesskade, har den likevel sine begrensninger. Hva er for eksempel en «vesentlig» yrke
Gå til medietFor å bidra til å gjøre dette enklere og økonomisk gunstigere for medlemmene, har Fotterapeutforbundet engasjert advokat Bjørnar Eilertsen til å hjelpe med å lage en egen skreddersydd forsikringspakke som dekker det aller meste du har behov for. Mer om Bjørnar Eilertsen og hans bakgrunn og kompetanse for å gjøre denne jobben, kan du lese i egen artikkel i bladet.
Flere nivåer
- Når det gjelder yrkesskadeforsikringer er det flere nivåer. I bunn har vi folketrygdloven med bestemmelser om yrkesskader, som alle arbeidsgivere plikter å betale inn til. Gjennom denne får ansatte en dekning for yrkesskade gjennom NAV og folketrygden. Det neste nivået består av det som kalles yrkesskadeforsikringsloven, forteller Bjørnar Eilertsen.
Han forklarer at om du driver en klinikk der du har ansatte på hel- eller deltid, i fast eller midlertidig stilling, så plikter du å opprette og betale premie for en yrkesskadeforsikring for dine ansatte. Du har imidlertid ingen plikt til å opprette en slik forsikring for deg selv om du driver alene, som selvstendig næringsdrivende. Noen, men alt for få, tegner en tilsvarende privat, frivillig yrkesskadeforsikring, som faktisk bare har kostet cirka kr. 1800-1900 i året.
I tillegg til den private yrkesskadeforsikringen, må selvstendig næringsdrivende tegne den frivillige yrkesskadedekningen via NAV, for at den private yrkesskadeforsikringen skal gjelde. Dette er en dekning som er regulert i en egen forskrift og koster 0,40 prosent av fotterapeutens årlige omsetning.
Begrensninger
Selv om en slik frivillig yrkesskadeforsikring dekker en del situasjoner og gir en viss kompensasjon ved vesentlig yrkesskade, har den likevel sine begrensninger. Hva er for eksempel en «vesentlig» yrke
