Fagpressenytt

DET ER LITE eller ingen ting som minner om flukt og dramatiske opplevelser på Otto Sverdrups plass i Bærum. Men innenfor dørene treffer vi fysioterapeut Anne-Grethe Myklebust og sykepleier Inger Schanche som har sett mange ulike former for traumereaksjoner.

Myklebust var også en av bidragsyterne på NFFs temadag 8. september om fysioterapeutens rolle i møte med flyktninger.

Den minste ting kan være utløsende, og reaksjonene kan komme lenge etter at man har vært igjennom de dramatiske opplevelsene. Det gjør noe med både kropp og sinn.



På helsekurs

Introduksjonsprogrammet for flyktninger strekker seg normalt over to år. Flyktningkontoret i Bærum i samarbeid med voksenopplæringen står for koordineringen, og i perioden flyktningene deltar mottar de lønn.

Tidlig i prosessen har man satset på et helsekurs, utviklet av Myklebust.

- Helsefremmende og forebyggende arbeid er mitt hovedansvar. Helsekurset foregår med tolker, og kan være litt av en opplevelse - vi har hatt opptil tolv tolker samtidig i rommet, forteller fysioterapeuten.

- Helsekurset legges tidlig i introduksjonsprogrammet slik at flyktningene skal kunne forstå reaksjonene sine og stabiliseres. Dette har vi gjort siden 2011, og tilbakemeldingene har vært gode, sier Myklebust.

Ifølge Schanche og Myklebust kreves det et trent øye og en stødig hånd for å styre disse kursene.

- Vi må være klare i tilbakemeldingene og strenge på tiden for å komme igjennom materialet, spesielt når det skal oversettes til såpass mange ulike språk - det blir jo en del uro, medgir Myklebust.

Og kursdeltakerne er kunnskapstørste. - Det er en fornøyelse å se hvordan de tar inn kunnskap. Alle er nye i landet, og alle trenger den samme informasjonen. Det betyr at vi har alt fra analfabeter til akademikere i forsamlingen, noe som innebærer at man må bruke et enkelt språk strippet for fagterminologi. Det er også viktig å være årvåken slik at vi plukker opp eventuelle reaksjoner flyktningene har på tematikken, sier Schanche.

For å unngå misforståelser og feilkommunikasjon er nettopp et enkelt språk alltid viktig ved bruk av tolk, minner Myklebust og Schanche om.

Et annet viktig aspekt innen helse er kosthold og ernæring. Her tilbyr flyktningkontoret opplæring via ernæringsfysiolog.

- Mange av mennene har jo aldri laget mat før, og de som har erfaring med matlaging trenger kunnskap om hva man kan kjøpe i Norge som er sunt. I reklamene handler det ofte om frossenpizza og store kvanta brus på salg. Det synes i flyktningenes kjøleskap i startfasen. De som har gode matvaner fra hjemlandet trenger å vite hvordan de kan få tak i tilsvarende produkter her til lands for å opprettholde dette, sier Myklebust.



Gjennom sin egen reise

Hva er psykisk helse står sentralt i flyktningkontorets kurs, og her går flyktningene igjennom sin egen reise.

- Flyktningene har svært forskjellige bakgrunner, og vi snakker blant annet om hvorfor reaksjonene på flukten kommer, forklarer Myklebust.

Via arbeidet opplever de at menneskesmuglerne stadig utvikler taktikken sin, og at det alt for ofte ender med overgrep når de har lurt flyktningene for pengene de har klart å samle sammen.

- Løftene er en ting, men når man brått står ved en grenseovergang og får beskjed om at det kun er hit du har betalt, blir det tøft. Det hører dessverre ikke til sjeldenhetene at både menn og kvinner tvinges til å utføre seksuelle tjenester, eller at flyktningene blir satt til å arbeide et sted før de gis anledning til å reise videre. Mange dør på reisen, og mange forsvinner uten at noen vet hvor de har blitt av, sier Schanche.