NNN-arbeideren
26.04.2019
Men jeg liker å være godt forberedt. Etter ti år som nestleder tar Anne Berit Aker Hansen over sjefsstolen i NNN.
- Når Anne Berit Aker Hansen nå blir Norsk Nærings- og Nytelsesarbeiderforbund (NNN)s første kvinnelige forbundsleder, overtar hun ansvaret for LO-forbundets nærmere 30 000 medlemmer, og hun blir en av de fremste representantene for Norges største fastlandsindustri med over 50 000 ansatte.
Men overveldet av ansvaret? Nei da. Hun er beredt.
Aker Hansen har nemlig allerede lang fartstid i NNN sentralt. Siden 2007 har hun jobbet på mange ulike områder: hatt ansvar for flere bransjer, forhandlinger, vært tariffansvarlig, arbeidet med næringspolitikk og kompetansepolitikk, tillitsvalgtskolering, ungdomsarbeid - ja, det meste.
Hun var nok ikke like godt forberedt på hva som ventet henne da hun som ung dro over til England og hadde en idé om å bli rytter. Aker Hansen var med andre ord en sånn ordentlig heste-jente. Det ble imidlertid et relativt kort opphold i utlandet, før hun kom hjem og ifølge henne var passe «slukøret og blakk». Det var da faren tok grep og mente at det var på tide at datteren fikk seg en ordentlig jobb. Med foreldre som jobbet på sjokoladefabrikken Freia i Oslo var veien kort igjennom fabrikkporten.
- Jeg skulle bli frem til jul, så til sommeren, og så ble jeg - lenge, akkurat som mange av kollegene den gangen, sier hun.
- Jeg trivdes veldig godt. Det var ryddige og gode arbeidsvilkår, og bedriften var opptatt av å utvikle oss ansatte.
Hun ble fast ansatt i 1983, og på begynnelsen av 90-tallet tok hun fagbrev i industriell matproduksjon. På den tida var de over tusen ansatte i produksjonen.
- Det var en annen tid enn i dag. Jeg er glad jeg fikk den med meg.
Når hun tenker tilbake på de første årene på Freia, som ansatt og tillitsvalgt, så reflekterer hun over at det jo egentlig er sånn de i dag lærer tillitsvalgte at det bør være på arbeidsplassen.
Men den gang ei. Ikke i 2019. - Da jeg ble tillitsvalgt, opplevde jeg en arbeidsgiver som satte pris på oss tillitsvalgte, som lyttet til oss og som mente vi spilte en viktig rolle. Når tillitsvalgte i dag kommer fra kurs og tilbake til arbeidsplassen, opplever mange stengte dører og sjefer som ikke vil høre på dem.
- Vi bruker altfor mye tid på å forsvare det vi har, istedenfor å bruke tid på utvikling. Det er synd.
På Freia var det en stor NNN-klubb, et aktivt fagforeningsmiljø og mange flinke tillitsvalgte. Etter hvert ble Aker Hansen en av dem. Hun gikk gradene; begynte som tillitsvalgt på avdelingen og ender altså nå opp som forbundets leder.
- Jeg er vel en person som engasjerer meg i ting og som ikke klarer å holde munn. Jeg er opptatt av hvordan ting fungerer, men jeg er også opptatt av å finne ut hvordan vi kan gjøre ting annerledes og bedre.
Det er en selvfølge å delta, om det er i fagforeninger, andre organisasjoner eller politikk. Hun syns det er viktig med engasjement. I en perioden var hun aktiv i Arbeiderpartiet i bydelen, noe hun gjerne skulle gjort mer av, men akkurat nå strekker ikke tida til.
Engasjementet har hun med s
Les opprinnelig artikkelMen overveldet av ansvaret? Nei da. Hun er beredt.
Aker Hansen har nemlig allerede lang fartstid i NNN sentralt. Siden 2007 har hun jobbet på mange ulike områder: hatt ansvar for flere bransjer, forhandlinger, vært tariffansvarlig, arbeidet med næringspolitikk og kompetansepolitikk, tillitsvalgtskolering, ungdomsarbeid - ja, det meste.
Hun var nok ikke like godt forberedt på hva som ventet henne da hun som ung dro over til England og hadde en idé om å bli rytter. Aker Hansen var med andre ord en sånn ordentlig heste-jente. Det ble imidlertid et relativt kort opphold i utlandet, før hun kom hjem og ifølge henne var passe «slukøret og blakk». Det var da faren tok grep og mente at det var på tide at datteren fikk seg en ordentlig jobb. Med foreldre som jobbet på sjokoladefabrikken Freia i Oslo var veien kort igjennom fabrikkporten.
- Jeg skulle bli frem til jul, så til sommeren, og så ble jeg - lenge, akkurat som mange av kollegene den gangen, sier hun.
- Jeg trivdes veldig godt. Det var ryddige og gode arbeidsvilkår, og bedriften var opptatt av å utvikle oss ansatte.
Hun ble fast ansatt i 1983, og på begynnelsen av 90-tallet tok hun fagbrev i industriell matproduksjon. På den tida var de over tusen ansatte i produksjonen.
- Det var en annen tid enn i dag. Jeg er glad jeg fikk den med meg.
Når hun tenker tilbake på de første årene på Freia, som ansatt og tillitsvalgt, så reflekterer hun over at det jo egentlig er sånn de i dag lærer tillitsvalgte at det bør være på arbeidsplassen.
Men den gang ei. Ikke i 2019. - Da jeg ble tillitsvalgt, opplevde jeg en arbeidsgiver som satte pris på oss tillitsvalgte, som lyttet til oss og som mente vi spilte en viktig rolle. Når tillitsvalgte i dag kommer fra kurs og tilbake til arbeidsplassen, opplever mange stengte dører og sjefer som ikke vil høre på dem.
- Vi bruker altfor mye tid på å forsvare det vi har, istedenfor å bruke tid på utvikling. Det er synd.
På Freia var det en stor NNN-klubb, et aktivt fagforeningsmiljø og mange flinke tillitsvalgte. Etter hvert ble Aker Hansen en av dem. Hun gikk gradene; begynte som tillitsvalgt på avdelingen og ender altså nå opp som forbundets leder.
- Jeg er vel en person som engasjerer meg i ting og som ikke klarer å holde munn. Jeg er opptatt av hvordan ting fungerer, men jeg er også opptatt av å finne ut hvordan vi kan gjøre ting annerledes og bedre.
Det er en selvfølge å delta, om det er i fagforeninger, andre organisasjoner eller politikk. Hun syns det er viktig med engasjement. I en perioden var hun aktiv i Arbeiderpartiet i bydelen, noe hun gjerne skulle gjort mer av, men akkurat nå strekker ikke tida til.
Engasjementet har hun med s
