Det er en produksjonsform som er tilpasset regelverket, ikke dyrets biologi.
- Det er vanskelig å få dekket inn alle mulige kriker og kroker, og det vil alltid være mulig å finne smutthull. Likevel må vi passe oss for å skade omdømmet vårt. Engangspurker er forkastelig bruk av et livdyr, det liker jeg simpelthen ikke. Får folk vite at purka må ende livet etter 10 måneder, når ho knapt har kommet opp i den beste alderen sin, så er ikke det heldig for næringa. Jeg er redd for at svineproduksjonen er på vei til å bli industri, sier Kjell Skuterud, svineprodusent i Ås i Akershus.
Blant bønder som ikke driver med engangspurkeproduksjon er det normale at purka i snitt slaktes etter tredje kullet.
Liker ikke loven
Å sørge for at dyra har det bra må en kunne si at Skuterud lykkes godt med. I 2015 ble han kåret til landets beste for sine resultater i purkebesetningen.
I tillegg til å være best oppnådde han også det beste resultatet noensinne i statistikkene til Norsvin, 31,6 avvente smågris per årspurke.
I snitt griser hver purke i besetningen 5-6 ganger før de sendes til slakt, mens stadig flere av Skuteruds kolleger velger å ende purkas liv etter første kull.
- Jeg synes det er feil å ikke bruke purka lenger. Det er purka som må gjøre jobben, ikke systemet. Det er det viktige for meg.
- De gjør ikke noe galt i forhold til loven, og jeg har ikke noe imot disse personene i det hele tatt. De er mennesker som bruker et system som er der, men jeg synes ikke det er riktig at det gis slikt spillerom, sier Skuterud.
Ifølge Norsvin
