Fagpressenytt

Det aller første anfallet kom brått på en kveld på sommerferie i Italia, etter tre, fire døgn nesten uten søvn og mat på grunn av en krise i ekteskapet. Tonje Sundby Thuen (39) var totalt uforberedt, og trodde helt på ordentlig at hun skulle dø da kroppen plutselig begynte å skjelve helt ukontrollerbart. Bein, armer og hender bare rista, og hun begynte å hyperventilere.
- Det var en skremmende opplevelse å så totalt miste kontrollen over kroppen, og jeg var sikker på at det var noe alvorlig galt med meg. Heldigvis reiste jeg sammen med en venninne som er sykepleier. Hun gjenkjente anfallet og gjentok rolig de to tingene man er aller mest redd for når det pågår, «Nei, du kommer ikke til å dø!», og «Nei, du kommer ikke til å bli gæren!».

Invaderende følelse
Panikkanfallene kom for fullt da det skar seg i forholdet. De ble massive, selvutslettende og svært vanskelige å takle. Da det stod på som verst, mistet Tonje helt troen på seg selv, på forholdet, på hva som var sant. For var alt hun trodde på helt feil?
- Jeg klarte ikke å gjenvinne kontrollen selv den gangen, men etter en god stund var kroppen så sliten og utmatta at anfallet til slutt gikk over. Siden den gang