Hersketeknikker jeg som innsatt og forsker har beskrevet inngående, og som nå har som mål å stilne min kritiske stemme. Istedenfor å diskutere innholdet i avhandlingen min, har fokuset dessverre blitt noe helt annet. Kanskje var det nettopp det Kristoffersen ønsket? Å ta mannen i stedet for ballen, for å bruke en fotballmetafor?
Det slås opp med krigstyper at jeg skal ha brutt et sett med regler. Et vesentlig poeng for journalist Svendsen, hvor jeg aner forsker Kristoffersen trekker i trådene bak, er at disse reglene er noe abstrakt, noe som ikke kan konkretiseres. Desto mer forferdelig er det at jeg har brutt disse ukjente reglene - det som omtales som «forskningsetikk». For et år siden forsøkte det samme tospann å påvise at selve prosjektet mitt ikke har vært verken etisk eller forskningsetisk forsvarlig. Heller ikke da virket det som de hadde noen definisjon på hva de mente med «forskningsetikk».
Når bruddene mine skal konkretiseres, er det betydelig vanskeligere både for Svendsen og Kristoffersen. For hva består bruddet egentlig i? Jo, nå er det påståtte brudd at det ikke kan bevises at jeg har g