Fagpressenytt

Feittmengda kan aukast enten gjennom mjølkevolum eller gjennom feittprosenten. Alle bør ha fokus på å fylle kvota best mogleg. Det vil alltid løne seg! Det er kanskje vanskelegare å auke feittprosenten, men truleg har mange eit potensial i å auke grovfôrandelen til kyrne. Det kan gi ekstra kroner i lomma.

Mindre handlingsrom på kraftfôret?
Kravet om å bruke mest mogleg norsk korn i kraftfôret har ført til reduserte importkvoter på karbohydrat-råvarer som mais og betefiber. Det kan føre til større vom-belastning på høge kraftfôrmengder, og negativ effekt på feittprosenten. Betefiber er ei av dei råvarene som har direkte positiv verknad på feittprosenten, og det verkar også gunstig på vomma. I tillegg er det satt maksimumsgrenser for innhald av palmebasert feitt, som kanskje er den råvara i kraftfôret som er mest brukt for å auke feittprosenten i mjølka. Vi forventar at andelen palmebasert feitt skal ytterlegare ned og fjernast heilt etterkvart. Tine kjem også til å innføre betalingssystem for å redusere innhaldet av metta feittsyrer og auke innhald av umetta feittsyrer i mjølka i nær framtid, og det forventar vi vil påverke val av feittkjelde i kraftfôret mot meir raps. Meir umetta feittkjelder har ofte negativ effekt på feittprosenten. Disse forholda vil gjere at moglegheitene for å auke feittprosenten gjennom val av kraftfôr kan vere avgrensa framover. Men ja takk, vi vil både ha høgare feittprosent og meir umetta feitt i mjølka sjølv om dette går i