SKOG
13.02.2018
Alle har fornavn på S og filosofien er at det skal gå an å være både aktiv skogeier og skogsentreprenør uten å jobbe døgnet rundt. Ekte arbeidsglede er også et godt oppgjør.
Først var det Sivert Håland som dro til paddeflate Minnesota og ble trikkekonduktør, tømrer og sagbruksmedarbeider for å skaffe penger til egen gård i Hordaland.
Når lommeboka ble tykk nok, kom han hjem og begynte å lete etter et passende sted å slå seg ned. Han kjøpte gård på Nes ved Mundheim, vel en times kjøring utenfor Bergen og satte i gang med kuer på bås og tømmer i lia.
Sønnen Sjur tok over når tiden var moden. Han ble bonde og gartner og viet sitt profesjonelle liv til alt som ville spire og gro. Sjur ville prøve nye sorter og plantet ulike sorter nåletrær. Han hogde gammel furuskog for å plante gran. Etter at han kjøpte nabogården, hadde han 1500 dekar med god tømmerskog i tillegg til innmark og beiterett på fjellet.
SØNNEN STIG var også med faren Sjur i skogen og arvet ikke bare gården, men også gleden ved å arbeide og å få til det han holder på med.
I nesten hele sitt yrkesaktive liv har Stig hatt skog som utgangspunkt. Som skogsarbeider med motorsag, som tømmermåler, som skogbruksleder både i privat entreprenørselskap og hos andelslaget Vestskog og nå som ansatt sjåfør på sønnen Sveinungs lassbærer. I tillegg til å være samtalepartner og medmenneske da.
De driver Håland Skog og arbeider i Ytre Hardanger.
FOR SØNNEN HANS IGJEN, Sveinung, ble også tidlig smittet av gleden ved kvae og å kunne utvikle noe fra skogsarealer så bratte at du må klatre dem opp og ned.
Skuffelsen over at Hordaland fylkeskommune i 1997 nektet å betale for studieplassen hans på skogskole i Buskerud, kunne ha ført Sveinung ut i helt andre yrker, men disse Hålandfolkene med fornavn på S, har ikke for vane å gi opp ting. Sveinung tok fagbrev som skogsarbeider i 1999.
SVEINUNG ER ET TALENT på mekaniske ting. Det vil si på alt som har stoppet uten at det egentlig burde stoppe.
- Vår filosofi er at alt som finnes kan repareres hvis man bare er tålmodig nok og finner deler på nettet, sier han.
Faren Stig giftet seg med Bente fra Bergen. Hennes mor er fra området og de kom ofte til hytten sin i Mundheim. De to har fire barn.
- Heldigvis, smile
Gå til medietNår lommeboka ble tykk nok, kom han hjem og begynte å lete etter et passende sted å slå seg ned. Han kjøpte gård på Nes ved Mundheim, vel en times kjøring utenfor Bergen og satte i gang med kuer på bås og tømmer i lia.
Sønnen Sjur tok over når tiden var moden. Han ble bonde og gartner og viet sitt profesjonelle liv til alt som ville spire og gro. Sjur ville prøve nye sorter og plantet ulike sorter nåletrær. Han hogde gammel furuskog for å plante gran. Etter at han kjøpte nabogården, hadde han 1500 dekar med god tømmerskog i tillegg til innmark og beiterett på fjellet.
SØNNEN STIG var også med faren Sjur i skogen og arvet ikke bare gården, men også gleden ved å arbeide og å få til det han holder på med.
I nesten hele sitt yrkesaktive liv har Stig hatt skog som utgangspunkt. Som skogsarbeider med motorsag, som tømmermåler, som skogbruksleder både i privat entreprenørselskap og hos andelslaget Vestskog og nå som ansatt sjåfør på sønnen Sveinungs lassbærer. I tillegg til å være samtalepartner og medmenneske da.
De driver Håland Skog og arbeider i Ytre Hardanger.
FOR SØNNEN HANS IGJEN, Sveinung, ble også tidlig smittet av gleden ved kvae og å kunne utvikle noe fra skogsarealer så bratte at du må klatre dem opp og ned.
Skuffelsen over at Hordaland fylkeskommune i 1997 nektet å betale for studieplassen hans på skogskole i Buskerud, kunne ha ført Sveinung ut i helt andre yrker, men disse Hålandfolkene med fornavn på S, har ikke for vane å gi opp ting. Sveinung tok fagbrev som skogsarbeider i 1999.
SVEINUNG ER ET TALENT på mekaniske ting. Det vil si på alt som har stoppet uten at det egentlig burde stoppe.
- Vår filosofi er at alt som finnes kan repareres hvis man bare er tålmodig nok og finner deler på nettet, sier han.
Faren Stig giftet seg med Bente fra Bergen. Hennes mor er fra området og de kom ofte til hytten sin i Mundheim. De to har fire barn.
- Heldigvis, smile
