Fagpressenytt

Med boka Faktaundersøkelser - et «hybrid konfliktvåpen» på norske arbeidsplasser: En refleksiv studie, foretar forskerne Bitten Nordrik og Tereza Østbø Kuldova ved Arbeidsforskningsinstituttet, Oslomet, en grundig og kritisk analyse av en metodikk for å løse arbeidsplasskonflikter, skriver Universitetsavisa. Vi snakker om faktaundersøkelsen. NTNU har brukt den. Det har også andre UH-institusjoner. Arbeidsgivere uttrykker entusiasme for den - slik kan vonde personkonflikter løses raskt og effektivt. Tror, og håper, en del direktører og HR-sjefer rundt om på større norske arbeidsplasser.

Mon det.

- De eneste som tjener på denne metoden, måtte være dem som har lagd den, sier Nordrik og Kuldova.

Boka, som er utgitt på Gyldendal akademisk, lanseres torsdag denne uka.

Da Universitetsavisa i januar 2019 brakte nyheten om at ledelsen ved NTNU hadde etablert en gruppe som skulle undersøke arbeidskonfliktene ved daværende Institutt for historiske studier, uttalte organisasjonsdirektør Ida Munkeby at «Faktaundersøkelser er et verktøy som benyttes i vår sektor (og andre) i forbindelse med varslingssaker.» Dekan ved HF-fakultetet, Anne Kristine Børresen, fulgte opp med å omtale tiltaket i rosende og optimistiske ordelag. «Med en faktaundersøkelse som gir en analyse av situasjonen og hvor vi får noen gode råd om hvordan vi går videre, kan vi håpe på å finne løsninger,» sa Børresen den gangen.

Havarikommisjon

UA kunne også rapportere at faktaundersøkelsen av endel ansatte allerede var gitt tilnavnet «Havarikommisjonen.» Begrepet «havarikommisjon» dukker opp i løpet av intervjuet vårt med Nordrik og Kuldova, når førstnevnte viser til den egentlige Havarikommisjonen, som i disse dager leverer rapporten av havariet til KNM Helge Ingstad.

- Denne rapporten tar for seg strukturelle årsaker til havariet, hvor det pekes på forhold som den lave gjennomsnittsalderen på mannskapet ombord. Det er slikt en slik kommisjon skal gjøre, slår Nordrik fast.

Det er det en faktaundersøkelse ikke gjør. Her defineres årsaksforklaringer til å ligge utenfor hva som skal undersøkes, når man får i oppdrag å undersøke konflikter. Med forfatternes egne ord: «Det som i første rekke skiller faktaundersøkelser fra granskninger, er at årsaksforhold knyttet til saken er eksplisitt definert som utenfor faktaundersøkelsens formål».

Men om årsakene defineres som irrelevante, hva er det da man skal undersøke?

«Hybrid konfliktvåpen»

Svaret på dette spørsmålet utgjør tyngdepunktet i dette intervjuet. De to AFI-forskernes forskning, som foreligger i denne boka, framstår som en strukturell og ideologisk kritikk av denne metodikken. I arbeidet med boka har forfatterne tatt for seg 22 caser hvor faktaundersøkelser er anvendt ved s