Dette ble formidlet som en positiv nyhet. Men i etterkant av avtaleinngåelsen har fagforeningene på UiO tatt opp flere kritiske merknader med arbeidsgiver. Er det for eksempel riktig som det står i avtalen at UiO kan bruke styringsretten til å beordre ansatte til å jobbe for en annen virksomhet?
Og hvorfor ble ikke fagforeningene involvert før avtalen ble inngått?
- Ba om å få se avtalen
Straks de hørte om avtalen, ba Forskerforbundet UiO om å få se den. Det forteller hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad til Uniforum.
- Avtalen mellom MED og OUS om utlån av ansatte kom i stand i en hektisk fase, og Forskerforbundet hadde forståelse for at UiO da glemte å involvere tillitsvalgte. Likevel, når vi var godt i gang med de ekstraordinære sentrale IDF-møter, ba vi om å se avtalen. Vi uttrykte at vi her burde vært involvert, siden det gjelder ansattes arbeidsforhold i en usikker tid med smittevernhensyn og uklare forsikringsforhold, forklarer Skjøstad.
19. mars var avtalen tema i et informasjons- og drøftingsmøte (IDF) mellom fagforeningene og UiO. Av referatet framgår det at både Forskerforbundet, NTL, Parat og Akademikerne reagerte på utlånsavtalens formulering om styringsrett.
I et referat fra møtet som inkluderer NTLs ettersendte rettelser, heter det at «NTL viste til punkt 2 i utlånsavtalen mellom UiO og OUS og stilte seg svært undrende til formuleringen om at UiO kan bruke styringsretten sin til å beordre ansatte til å jobbe for andre virksomheter. Ikke alle på medisin er helsepersonell. Eksempelvis ved Institutt for klinisk medisin er det en gruppe forskningsingeniører som ikke er definert som helsepersonell, og de stilte spørsmål ved om f.eks en slik gruppe ansatte kan beordres til å jobbe for en a
