Også på UiO brukes metoden der parter og vitner «intervjues» om hva som har skjedd i en konfliktsak i et arbeidsmiljø. Men mye ved undersøkelsene framstår uklart. Fagforeningene er bekymret, og har bedt ledelsen om et oppklarende møte - noe ledelsen har sagt ja til.
Usikre på nøytraliteten
- Vi vet at faktaundersøkelser brukes på UiO, og vi har inntrykk av at ledere ser på denne metoden som en anbefalt framgangsmåte. Hvor utbredt det er, og nøyaktig hvordan metoden brukes, har vi ikke oversikt over, sier Belinda Eikås Skjøstad til Uniforum.
Som hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet på UiO har Skjøstad flere ganger bistått medlemmer som har vært part i faktaundersøkelser. Fagforeningens egen erfaring er at undersøkelsene ofte oppleves urettferdig for den ene parten. Selv har Skjøstad opplevd å komme til møter med uklar agenda og uten å ha fått nødvendig dokumentasjon på forhånd:
- I utgangspunktet er det bra og i tråd med kontradiksjonsprinsippet at begge parter får uttale seg. Samtidig er vi usikre på nøytraliteten og objektiviteten i prosessen når det er ledelsen som avgjør hvem som skal intervjues for å belyse en sak fra begge sider. Og det er derfor vi ikke bare har bedt om å få vite omfanget, men også utfallet i sakene, forklarer hun.
- Er det sånn at det ofte er den som er lavest i hierarkiet som kommer dårligst ut?
- Det er en kjensgjerning at varslere gjerne ikke får den tilbakemeldingen de har tenkt, konstaterer Skjøstad.
Oppleves problematisk
Også NTL UiO er opptatt av å sikre likebehandling når sak
