Fagpressenytt

For ni år siden startet Universitetet i Oslo (UiO) en omfattende undersøkelse om svangerskapsdiabetes. 823 gravide kvinner fra tre multietniske bydeler i Groruddalen i Oslo ble undersøkt og fulgt opp gjennom svangerskapet og de tre første månedene etter fødselen. Nå planlegger forskerne nye undersøkelser.
- Vi ville lære mer om helsetilstanden til gravide fra ulike etniske grupper og bedre omsorgen for kvinnene under svangerskapet og etter fødselen, forteller professor Anne Karen Jenum på Institutt for helse og samfunn ved UiO.
Undersøkelsen har gitt forskerne helt nye svar om konsekvensene og hvordan det er mulig å forebygge svangerskapsdiabetes.
Under svangerskapet skjer det en betydelig omstilling av kroppen.
- Svangerskapet kan sees på som en stresstest. Det som vanligvis skjer i kroppen i løpet av tjue til tretti år, skjer hos gravide i løpet av ni måneder, framhever Anne Karen Jenum.

EN AV TI
En av ti norske kvinner får svangerskapsdiabetes. Kvinner med svangerskapsdiabetes har sju ganger høyere risiko for å få diabetes 2 senere i livet.
Svangerskapsdiabetes er ikke bare uheldig for mor, men også for barnet. Mors sukker overføres til fosteret. For å kompensere det høye sukkernivået, må fosteret produsere ekstra mye insulin. Da kan fostrene bli fetere og tyngre. Høyere fødselsvekt kan føre til kompliserte fødsler, akutt keisersnitt og at skulderen til ungen sitter fast under forløsningen.
- Det er også en fare for at barnet får for lavt blodsukkernivå rett etter fødselen. Hvis ungen blir skikkelig stor, øker sannsynligheten for diabetes senere i livet, forteller professor Kåre Birkeland på Institutt for klinis