Norsk Skogbruk
21.10.2020
Med seks millioner kroner over statsbudsjettet er Landbruksdirektoratet endelig i ferd med å utvikle seg til å bli et skogdirektorat i ordets rette forstand. Men det er fortsatt et stykke å gå - spesielt fram til et proaktivt direktorat som setter aktuelle saker for skogbruket på agendaen og kan vise styrke i utredningsprosessene. - Det fortjener skognæringa!
Dette kommer fram fra ansatte som har og har hatt skoene på.
Vibeke Tronstad Selnes kom inn som leder for skogseksjonen i fjor, da man effektuerte flyttingen til Steinkjer, og tidligere leder i 18 år Per Guldbrand Solli ble igjen i Oslo. Med friske øyne så hun hva mannskapet klarte av det som føltes som en «uendelig» liste med oppgaver som hadde vokst kraftig de siste tre til åtte årene (herunder hersker litt uenighet om når oppgavemengden for alvor begynte å vokse seg over ressurstilgangen). Hun er dypt imponert over hva de ansatte fikk til, men ble også svært bekymret for hvordan direktoratet skulle ivareta de viktige og tiltagende forvaltningsspørsmålene på skog.
UNDERBEMANNET OG OVERARBEIDET
Tronstad Selnes ante tidlig at forventningene og mandatet til skogseksjonen var svært krevende i forhold til ressursene. - Et skogdirektorat skal både være det offentliges fagmyndighet, kunnskapsleverandør og virkemiddelforvalter. Spesielt bekymret ble jeg for utredningskapasiteten i møte med miljøsiden, sier Tronstad Selnes. Hun brukte derfor en del av tiden sin i skogseksjonen på å kartlegge oppgaver og rådende ressurser i seksjonen, sett i forhold til tilstøtende samarbeidspartnere det var naturlig å måle seg med.
Med de ressursene skogseksjonen hadde ble det stadig mer tydelig for henne at seksjonen strakk gradvis mindre til i direktoratrollen og risikerte å bli redusert til en ren virkemiddelforvalter. - Mengden oppgaver økte og ble stadig mer komplekse. Særlig har seksjonen fått mange flere utredningsoppdrag siste årene, blant annet fordi politikerne ønsker at Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet skal samarbeide mer. Disse oppdragene gis av begge departementene. Det er vel og bra, men det har altså økt arbeidspresset på skogseksjonen uten at det har fulgt mer ressurser med. Resultatet var, etter det jeg så, en overarbeidet stab som stadig løp fortere, sier Tronstad Selnes.
Og midt oppi dette skulle seksjonen flytte. Noe som innebærer å omstille, bygge nytt mannskap og overføre kompetanse. - Å utvikle et helt nytt fagmiljø, en ny organisasjon og arbeidsmiljø er jo som å starte en ny bedrift. Og skal man lykkes med det må ressurser og arbeidsoppgaver være balansert, hvis medarbeidere skal kunne trives og føle mestring i jobben. Så kan man selvsagt strekke seg litt lenger over kortere perioder, men det kan ikke være regelen - slik det så ut til å ha blitt her, forteller Tronstad Selnes.
KONSEKVENSER FOR NÆRINGA
At en kronisk underbemannet skogavdeling hos Landbruksdirektorat vil kunne få langsiktige konsekvenser for skogsektoren, er hun overbevist om. - Skogforvaltninga utfordres stadig mer av en sterk miljøbevegelse. Klima og miljø får mye oppmerksomhet i media og i allmennheten. Og politikerne følger opp med midler og muskler til Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet, noe som isolert sett er bra. Videre ønskes det politisk at Miljødirektoratet samarbeider med andre myndigheter om miljøsakene. Mange av disse, og stadig flere, berører skog. Også bra, isolert sett, - med mer samarbeid. Utfordringen blir når Miljødirektoratet synes å ha mange fle
Gå til medietVibeke Tronstad Selnes kom inn som leder for skogseksjonen i fjor, da man effektuerte flyttingen til Steinkjer, og tidligere leder i 18 år Per Guldbrand Solli ble igjen i Oslo. Med friske øyne så hun hva mannskapet klarte av det som føltes som en «uendelig» liste med oppgaver som hadde vokst kraftig de siste tre til åtte årene (herunder hersker litt uenighet om når oppgavemengden for alvor begynte å vokse seg over ressurstilgangen). Hun er dypt imponert over hva de ansatte fikk til, men ble også svært bekymret for hvordan direktoratet skulle ivareta de viktige og tiltagende forvaltningsspørsmålene på skog.
UNDERBEMANNET OG OVERARBEIDET
Tronstad Selnes ante tidlig at forventningene og mandatet til skogseksjonen var svært krevende i forhold til ressursene. - Et skogdirektorat skal både være det offentliges fagmyndighet, kunnskapsleverandør og virkemiddelforvalter. Spesielt bekymret ble jeg for utredningskapasiteten i møte med miljøsiden, sier Tronstad Selnes. Hun brukte derfor en del av tiden sin i skogseksjonen på å kartlegge oppgaver og rådende ressurser i seksjonen, sett i forhold til tilstøtende samarbeidspartnere det var naturlig å måle seg med.
Med de ressursene skogseksjonen hadde ble det stadig mer tydelig for henne at seksjonen strakk gradvis mindre til i direktoratrollen og risikerte å bli redusert til en ren virkemiddelforvalter. - Mengden oppgaver økte og ble stadig mer komplekse. Særlig har seksjonen fått mange flere utredningsoppdrag siste årene, blant annet fordi politikerne ønsker at Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet skal samarbeide mer. Disse oppdragene gis av begge departementene. Det er vel og bra, men det har altså økt arbeidspresset på skogseksjonen uten at det har fulgt mer ressurser med. Resultatet var, etter det jeg så, en overarbeidet stab som stadig løp fortere, sier Tronstad Selnes.
Og midt oppi dette skulle seksjonen flytte. Noe som innebærer å omstille, bygge nytt mannskap og overføre kompetanse. - Å utvikle et helt nytt fagmiljø, en ny organisasjon og arbeidsmiljø er jo som å starte en ny bedrift. Og skal man lykkes med det må ressurser og arbeidsoppgaver være balansert, hvis medarbeidere skal kunne trives og føle mestring i jobben. Så kan man selvsagt strekke seg litt lenger over kortere perioder, men det kan ikke være regelen - slik det så ut til å ha blitt her, forteller Tronstad Selnes.
KONSEKVENSER FOR NÆRINGA
At en kronisk underbemannet skogavdeling hos Landbruksdirektorat vil kunne få langsiktige konsekvenser for skogsektoren, er hun overbevist om. - Skogforvaltninga utfordres stadig mer av en sterk miljøbevegelse. Klima og miljø får mye oppmerksomhet i media og i allmennheten. Og politikerne følger opp med midler og muskler til Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet, noe som isolert sett er bra. Videre ønskes det politisk at Miljødirektoratet samarbeider med andre myndigheter om miljøsakene. Mange av disse, og stadig flere, berører skog. Også bra, isolert sett, - med mer samarbeid. Utfordringen blir når Miljødirektoratet synes å ha mange fle
