Fagpressenytt

I 2008 fødte en ung norsk kvinne i en vanskelig livssituasjon en sønn. De ansatte på mødrehjemmet der hun bodde, mente moren ikke forsto babyens behov og at hun ikke ga god omsorg. Da gutten var en måned, ble han flyttet til fosterforeldre. Moren protesterte, uten at klagen førte frem. Da han var tre år, ble hun fratatt foreldreansvaret og fosterforeldrene fikk adoptere gutten. Moren tok saken til retten, men tapte. Da Høyesterett avviste anken, klaget hun og foreldrene hennes tvangsadopsjonen inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. De mente deres rett til familieliv var krenket.
Adopsjonssaken er én av åtte saker mot Norge som nå ligger til behandling i Europadomstolen. Også i de andre sakene er det foreldre som har blitt fratatt og/eller blitt nektet kontakt med barna sine som hevder at barnevernet har krenket deres menneskerettigheter. Flere av klagerne har utenlandsk bakgrunn.

ET STORT MEDIEFOKUS på saker der utlendinger har blitt fratatt barna sine har ført til massive internasjonale protester og kritikk. Barneombudet i Russland har uttalt at norske myndigheter driver barneterror og EU-parlamentet har også uttalt seg negativt. Sannsynlig er det internasjonale presset en årsak til at Europadomstolen nå sette