Kunnskapsbasisen i akademia er fagtekster. Fagtekstene omfatter alle de millioner av forskingsbaserte avhandlinger som er publisert siden akademias barndom, det vitenskapelige grunnfjellet så å si. Innen et fagfelt oppsummeres og sammenfattes publikasjonene i form av metastudier, rapporter, fagbøker og lærebøker. I tillegg skrives forelesningsmanus som bygger på hele spekteret av fagtekster. I faginnhold er det ingen prinsipiell forskjell på et forelesningsmanus og ei pensumbok.
I akademia skal studenten skoleres i å formidle selvstendige fagtekster som skal evalueres til eksamen. Fagteksten er tenkt å avspeile det kunnskapsnivået studenten har nådd, både når det gjelder faktakunnskap, forståelse og anvendelse av kunnskapen. Spørsmålet er hvordan studenten best mulig skal erverve seg denne kunnskapen. Da kommer vi ikke unna læremidler, studieteknikk og undervisningsopplegg, inklusiv forelesningen som en eventuell del av helhetlig læring.
La oss bli konkrete og benytte fysikkstudenten som eksempel. Gravitasjonslovene er pensum i et spesifikt fag. Det finnes ypperlige lærebøker som, på ulike nivå, redegjør for gravitasjonslovene med tekster, illustrasjoner og regneeksempler, samt faktabokser. Foruten pensumbøkene kan studenten benytte forelesninger, kollokvier og eksperimenter som kilde til læring om gravitasjon. Ideelt sett kunne studenten brukt tid på fagtekstene i forkant av forelesningene, og
