Det fremgår av en fersk innstilling om problemstillinger knyttet til aldersgrenser, seniorer i arbeidslivet og ulike regler rundt dette. Innstillingen stammer fra et såkalt partssammensatt utvalg der alle de store organisasjonene i arbeidslivet samt et par uavhengige eksperter er representert.
LO og NHO står sammen med blant annet arbeidstakerorganisasjonen Unio samt andre arbeidsgiverorganisasjoner i en felles motstand mot å heve aldersgrensen ytterligere nå. Skepsisen kommer etter at regjeringen Solberg fikk flertall for sitt forslag om å heve den alminnelige aldersgrensen i privat og kommunal sektor fra 70 til 72 år. Reformen trådte i kraft i 2015. I staten gjelder ikke denne aldersgrensen. Her er det 70 år som fortsatt er hovedregelen.
Tilfreds statsråd
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie sier at hun skal studere rapporten. Og hun er tilfreds med at utvalget er samstemt i en hovedkonklusjon, nemlig at man må jobbe for å få flere eldre til å stå lenger i jobb. - Har fjorårets heving av aldersgrensen fra 70 til 72 år gått overraskende smertefritt, synes du? - Det er jo litt tidlig å trekke de store konklusjonene fordi det er så kort tid siden reformen ble innført, men vi har ikke fått så mange innvendinger på det, nei. Jeg tror de aller fleste deler ambisjonen om et aldersvennlig arbeidsliv, sier statsråd Hauglie til seniorpolitikk.no
- Opplever du at aldersgrensene i samfunnet nå er under et visst press? - Det er mange ulike aldersgrenser. Du har aldersgrensen i folketrygden, de bedriftsinterne aldersgrensene, og i tillegg har du de såkalte særaldersgrensene, ikke minst i offentlig sektor. De fremtidige aldersgrensene i offentlig sektor vil jo henge til dels sammen med utviklingen mot en ny offentlig tjenestepensjon som vi nå jobber med. Aldersgrensene i offentlig sektor vil være litt avhengig av hvordan denne tjenestepensjonen vil se ut. Jeg håper at vi vil kunne få til endringer her ganske snart, sier arbeidsministeren.
- Vil debatten omkring en aldersgrense på 72 år eller eventuelt 75 år kunne ta fokuset bort fra hvordan man får de mange 60-åringene i arbeidslivet til å stå lengre i jobb? - Jeg ser at det kan fremstå som viktigere, kanskje, at 60-åringene står lengre i jobb i og med at det er så mange av dem. Jeg tror likevel at vi må prøve å ha to tanker i holdet på en gang. Jeg tror ikke at det ene utelukker det andre, sier Anniken Hauglie.
Viktig skritt i 2015
Hevingen av aldersgrensen i privat og kommunal sektor kom 1. juli 2015. Det innebærer at arbeidsmiljøloven først gir adgang til å bringe et arbeidsforhold til opphør når den berørte arbeidstakeren har fylt 72 år. Det er nå i hovedregelen. I kommunal sektor gjelder den samme lovbestemmelsen, men tariffavtaler innebærer at 70 år fortsatt er den toneangivende aldersgrensen blant landets kommuneansatte.
Arbeids- og sosialdepartementet ville følge opp denne reformen med å se på mulighetene for ytterligere heving av aldersgrensene. Det skjedde i første omgang ved å nedsette dette partssammensatte utvalget, som har vurdert tilpasninger med sikte på å endre, eller fjerne, aldersgrensene i arbeidslivet.
Utvalget har sett både på de alminnelige rettigheter og plikter mellom partene, og de rettighetene til eldre arbeidstagere.
LOs nestleder Tor-Arne Solbakken tilhørte flertallet i det partssammensatte utvalget som går imot nye forhøyelser av aldersgrensen nå. - Det som egentlig framgår av utvalgets innstilling, er at flertallet syntes det var en dårlig idé å heve aldersgrensen fra 70 til 72 år i fjor, sier Solbakken til seniorpolitikk.no
- Men tror du at man kan gå tilbake på den hevede aldersgrensen hvis det blir et regjeringsskifte om et knapt år? - Nei, det vil jeg ikke spekulere i. Det er jo et mer generelt spørsmål om det er en god inngang til dette med å drive politikk at du hele tiden skal reversere og endre. Men jeg er ganske sikker på at det i hvert fall ikke blir en høyere grense med en ny regjering, sier Solbakken. Det partssammensatte utvalget består av alle de store hovedsammenslutningene både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Rapporten Seniorer og arbeidslivet aldersgrenser og tilpasninger har en fyldig faktadel der utvalget blant annet gjennomgår den internasjonale utviklingen.
Nordiske endringer
I løpet av de siste tiårene har aldersgrenser for oppsigelse på grunn av alder blitt hevet eller opphevet i flere land, påpeker utvalget. Blant de nordiske landene har Sverige i utgangspunktet en aldersgrense for stillingsvern på 67 år, mens Danmark opphevet sin 70 årsregel fra 1. Januar 2016. I Finland er aldersgrensen i utgangspunktet på 68 år, men den skal heves gradvis til 70 år fra og med år 2017. Island har ingen generell øvre aldersgrense i privat sektor.
Ja til arbeidslinjen
Utvalget er samstemt i at det er en viktig målsetting at eldre fortsetter lengre i arbeidslivet, sa utvalgets leder Marianne Berg, da utredningen ble presentert. Hele utvalget slutter opp om den såkalte arbeidslinjen, tilføyde Berg. Flertallet utelukker ikke at det på lang sikt kan vurderes en høyere aldersgrense, men ikke nå, sier Berg. Hun påpeker at flertallet mener at aldersgrensen i Norge allerede er ganske høy i europeisk perspektiv, og at utvalget mener at det er klokt å vente med å samle erfaringer her.
Mindretallet i utvalget mener prinsipielt sett at stillingsvernet bør være helt uavhengig av alder. Aldersgrenser kan ha uønskede holdningsmessige virkninger. Dessuten er det lagt opp til en opptjening av pensjonen helt opp til 75 år, påpeker tilhengerne av en ytterligere heving. Mindretallet utgjør av representantene fra YS og Akademikerne samt den uavhengige forskeren Per Erik Solem fra velferdsforskningsinstituttet Nova, HiOA.
Fakta
"Seniorer og arbeidslivet aldersgrenser og tilpasninger". Rapport fra partssammensatt utvalg
