Vi har drevet med gris i ni år, og det betyr vel bare at vi enda er ganske ferske i dette gamet, sammenliknet med mange andre, sier Lars Kristian Grønvold.
Lille julaften i 2011 ankom de første purkene i det nye satellittfjøset til Lars Kristian og Tove Grønvold i Åsmarka i Ringsaker kommune. Prøysen synger at dette er bygda der kjerringa er hest, men det stemmer ikke helt med kartet i dag, selv om det er Tove som er sjefen i grisehuset. En gang i tida har det både vært slaktegris og melkeku på gården, men melkekvoten og jorda er nå utleid til ei samdrift, og det var ikke dyr på gården da ekteparet begynte å vurdere gris igjen for vel ti år siden.
- Vi tegna mange fjøs og vurderte mange ulike løsninger. Vi var innom både smågris, kombinert- og slaktegris, sier Lars Kristian.
- Grunnen til at vi endte som satellitt i purkering, var at da har vi i grunnen «bare» fødeavdelinga og å få fram smågrisen, å konsentrere oss om. Da slipper vi alt med bedekking og den delen der. Det blir også enklere opp mot banken, fordi vi da kan vise til resultatene i purkeringen. Vi hadde jo null erfaring med gris fra før, så det hadde blitt vanskelig å si hvilket nivå en ligger på, sier Tove.
SATTE OPP FJØSET SELVFjøset er 70 meter langt, med to helt identiske avdelinger med 54 FS30-binger og to sykebinger i hver avdeling. Fjøset er tegnet av Fjøssystemer, som også har levert I-mek, og selve huset er et byggesett kjøpt hos Ringalm, som Lars Kristian har satt opp selv, da han til daglig jobber som snekker.
- Men jeg er med her hjemme under grising, og når det er noe ekstra som skjer, forklarer han.
Huset er på 1 200 kvadratmeter og kosta i underkant av åtte millioner kroner da det ble satt opp i 2011. Konsesjonsfri grense som satellitt i purkering er på 53 innsatte purker til enhver tid, og de
