Det er tiende gang en slik øvelse avholdes. Nord universitet skriver på sine nettsider atBodø kommune, Politiet, Salten Brann, Helse Nord, Forsvaret og Nord universitet, Bodø har øvd sammen på krisehåndtering i flereår.
- Denne øvelsen er en viktig arena for samarbeid mellom flere ulike etater og myndighetsnivåer, og øvelsen skal gjøre samfunnet i bedre i stand til å håndtere hendelser av ulike slag, sier Arne Brinchmann, organisasjonssjef ved Nord universitet, tilnord.no.
Doktor i beredskap oganti-terror
Sissel HaugdalJore har sin doktorgrad fra Universitet i Stavanger med tittel Societal Safety and Risk management, og hennes forskningsområder er Samfunnssikkerhet, terrorisme, anti-terrortiltak, organisatorisk sikring og sikkerhet, sikrings risikoanalyse, sikringsrisikostyring, risikopersepsjon, trusselforståelse, etiske dilemma knyttet tilsikkerhetstiltak.
(Foto: Anders Minge, StavangerAftenblad)
Jore erogså senterleder for SEROS - senterfor risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hunmener hovedproblemet med beredskap og radikaliseringsforebygging er mangel på forskningsbasertkunnskap.
- Mye av problemet når det kommer til forebygging og beredskap rettet mot terrorismeer at man ønsker enkle løsninger på komplekse problemer, sier Jore, ogutdyper:
- Man bør satse på mer forskning, og haet bevisst forhold til tiltak som innføres. Man børta debatten rundt hvilke konsekvenser tiltakenekan ha, og om det ertiltak som vil stå seg mot flere typer trusler også iframtiden.
Hun sitter blant anneti Forskningsrådets programplanutvalgfor forskning på terrorisme ogekstremisme.
- Det er et stort kunnskapshull i forskningen. Både når det gjelderhvordan man forebygger radikalisering, men også på hva som er god og effektivberedskap mot denne typen trusler, både i kunnskapssektoren og i samfunnet for øvrig, sierJore.
Hun viser videre til at UiS skal være faglig sekretariat i et nytt råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren, i regi av Kunnskapsdepartementet, hvor de blant annetskal se pådette.
Endring overtid
- Når det gjelder terrorsikring, erforventningenetil hva statlige og private bedrifter skal ha på plassvesentlig endret i løpet av de sisteårene.
- Hvis man ser litt tilbake i tid, så var terror noe man forventet at politi og PST skulle ta seg av, det var ikke et felles ansvar for alle. Der skjedde det en endring etter 22. juli-angrepet, og det har vært en gradvis prosess siden det, sierJore.
Hun sier denne bevisstheten har øktspesielt etter angrepet 22. juli 2011 og gisselaksjonen i In Aménas i 2013, der fem Statoil-ansatte ble drept i engisselaksjon.
- Begge kommisjonene som ble satt ned etter dissehendelsenekonkluderte med at bedrifter og myndigheter ikke hadde tatt det ansvaret de hadde, med tanke påforebyggende beredskap. Det viser at dette er et ansvar som ligger ute isamfunnet.
Jore peker på det hun ser er en generell trend i samfunnet hvor stadig flere ak
