Utviklingen av koronaviruset påvirker alle, og på ulike måter. Som stipendiat innen innovasjon og demensomsorg påvirkes forskningen min fortsatt av korona, selv etter den gradvise gjenåpningen. Hvordan er det egentlig å være stipendiat når prosjektet påvirkes av en pandemi?
Som stipendiat i prosjektet «demenslandsby som samskaping» (DEMSAM) følger jeg gjennom observasjoner og intervjuer, ulike design- og samskapingsprosesser. Empirien er basert på etablering av en landsby for personer med demens i Bærum kommune.
Prosjektet belyser hvordan nye former for demensomsorg kan utvikles på best mulig måte, gjennom tjenestedesign som verktøy for samskaping. Det er spesielt eldre med demens og ansatte som står dem nærmest jeg studerer. Planen var å følge utviklingsprosessen for tjenester, til tjenestene er implementert og til slutt i bruk (2019-2022). Men nå har planen forandret seg.
Tidlig i mars var jeg i gang med feltarbeidet mitt. Allerede de første ukene i felten hadde jeg funnet en god rytme, med feltarbeid fire ganger i uka og hjemmekontor på tirdager eller onsdager. Hjemmekontoret denne gangen skulle imidlertid gå fra én dag i uka til hver eneste dag i tre måneder, i første omgang.
Og nå sitter jeg her fortsatt, i en «mellomfase» hvor jeg
