AddToAny

En pest og plage, eller et reddende tiltak for den norske skolen?

I dag kommer nye resultater fra den internasjonale skoleundersøkelsen, kalt Pisa. Hva er bra og dårlig med Pisa, og hvorfor skaper denne undersøkelsen så sterk debatt? Se framlegging nederst i saken.
De første resultatene av det som er kalt Pisa, forkortelse for Programme for International Student Assessment, kom senhøstes 2001. Da var Kristin Clemet undervisningsminister. En av hennes kommentarer var:

- Dette er som å komme hjem fra de olympiske leker uten en eneste medalje i kofferten.

Siden den gang har debatten for og mot Pisa stormet fram og tilbake.

Tirsdag 3. desember kommer resultatene fra det som nå heter Pisa 2018, testene er utført for ett år siden.

Det negative mener jeg først og fremst har vært knyttet til en del av mediebildet, der det både er blitt formidlet mye som er direkte feil, både om selve undersøkelsen og bruken av den - og mye unødig dramatikk. Kristin Clemet Direktør, Civita, undervisningsminister da første pisa-rapport kom

Det er OECD som står bak hele undersøkelsen og i Norge er det Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo som har ansvaret for gjennomføring.

Clemet 2019: - En spontan uttalelse

I dag er Kristin Clemet direktør for Civita. Khrono spør henne om hva hun tenker om sin egen uttalelse for 18 år siden.

- Det var en spontan uttalelse for å illustrere et poeng: I Norge hadde mange, helt siden 1970-tallet, trodd at vi hadde verdens beste skole - etter at daværende undervisningsminister Bjartmar Gjerde påsto det - uten at han hadde noen dokumentasjon for påstanden, svarer Clemet i epost til Khrono. Hun legger til:

- Den første Pisa-undersøkelsen, og en del annen kunnskap som vi hadde fått i 2001, viste at dette nok ikke var tilfellet likevel.

- Synes du at Pisa har hatt en positiv innvirkning på norsk skoles utvikling og eventuelt hvorfor?

- Pisa-undersøkelsene er forskning som gir en viss styringsinformasjon til sentrale myndigheter. Men denne undersøkelsen alene er selvsagt ikke tilstrekkelig til å danne seg et fullstendig bilde eller ta viktige beslutninger om norsk skole, skriver Clemet.

Hun legger til:

- Den må derfor sees i sammenheng med andre internasjonale undersøkelser, som for eksempel PIRLS og TIMSS, med nasjonale prøver og kartleggingsprøver, med vår egen skoleforskning og evalueringer av tidligere reformer - samt kunnskap om ressurser, brukerundersøkelser og så videre, og så videre. Det er den samlede kunnskapen vi har, som gjør det mulig å danne seg et bilde av hvilke utfordringer norsk skole har; på hvilke områder det går bra og på h

Les mer

Flere saker fra Khrono

Hvor lett skal vi gjøre det for KI-generasjonen, spør student. Har vi ikke universiteter for å oppdra individer som kan undersøke, skrive og tenke selv, istedenfor å leke gjetteleken med informasjon fra ChatGPT?
Khrono 28.09.2023
Regjeringen vil ha mindre detaljstyring. Prosessen startet i sommer, og fortsetter nå.
Khrono 28.09.2023
Over en tredel av studentene ved fagskolene har ikke opplevd at representanter fra arbeidslivet har bidratt i utdanninga hittil i studiet, viser Studiebarometeret for fagskolestudenter.
Khrono 28.09.2023
Han framsto som en usedvanlig dyktig søker da han søkte jobb hos Universitet i Bergen. Nå vil universitetet be redelighetsutvalget se på covid-19-artiklene han publiserte mens han var ansatt.
Khrono 28.09.2023
Leder av sykepleieforbundets studentorganisasjon mener universitets- og høgskoleloven i for liten grad ivaretar studenter og deres rettigheter.
Khrono 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt