Gjennom min egen oppvekst var Lillehammer kulturskole et nav i tilværelsen, og Kulturhuset Banken stamstedet mitt på ettermiddagstid. Jeg tok kontrabass- og pianoundervisning, akkompagnerte andre på deres spilletimer, og spilte i både band og orkester.
Når jeg mimrer tilbake til gode opplevelser fra barn- og ungdommen, vendes tankene ofte mot de ulike aktivitetene - spilletimene, øvingene, konsertene og turene - i kulturskolens regi. For meg var disse aktivitetene arnesteder for mestring, fellesskap, inspirasjon og identitet. Ikke minst la det grunnlaget for min egen dedikasjon til musikk, og senere en profesjonell karriere som musiker.
For øvrig var jeg så heldig at jeg hadde en trygg og god oppvekst - jeg trivdes, ifølge Bufdir i likhet med de fleste barn og unge i Norge. Riktignok var jeg en del plaget med stamming, men der hadde jeg et fristed nettopp i musikalsk utfoldelse.