Det er spesielt våre poeng om at satsingen virker lite fokusert, og at den ikke synes å ha stor nok vekt på teknologiutvikling, som har engasjert. Vi synes flere av innleggene har lest våre innspill snevrere enn de var ment. Vår posisjon er at det er viktig både å forske på både teknologiutvikling og bruk av teknologien - og gjerne i sammenheng.
Vi er likevel bekymret for at satsingen blir for bred og at kompleksiteten og kostnaden ved å forske på teknologiutvikling ikke er ivaretatt godt nok. En begrunnelse for dette er at vi ikke ønsker å overlate teknologiutviklingen til andre lands teknologer alene. Under svarer vi mer detaljert på noen av de kritiske bemerkningene.
Er satsingen akkurat passe bred?
Enli og Svarverud skriver: «Skulle vi begrense oss til selve teknologien kunstig intelligens, ville vi miste av syne de komplekse digitale strukturene og betydningssammenhengene KI er en del av». Brandtzæg peker på at «Kunstig intelligens er ingen isolert enhet, men snarere en komponent i et omfattende medieøkosystem».
Satsingen skal forvaltes av Forskningsrådet. Det er derfor interessant å se på Forskningsrådets eksisterende portefølje innenfor kunstig intelligens. En liste av prosjekter som er merket med «kunstig intelligens, maskinlæring og dataanalyse» inneholder 641 prosjekter med et samlet budsjett på 2.3 milliarder norske kroner.
Noen av prosjektene er resultat av utlysninger rettet mot kunstig intelligens. De fleste er imidlertid resultat av andre utlysninger eller virkemidler, der pr
