Fagpressenytt

I disse dager er det 70 år siden utenriksminister Hallvard Lange og den amerikanske ambassaderåden i Norge Henry Villard signerte avtalen som etablerte det norske Fulbrightprogrammet. Siden den gang har nesten 3700 nordmenn reist med Fulbrightstipend til amerikanske universiteter, og 1550 amerikanere hatt tilsvarende opphold i Norge. Da Universitetet i Oslo allerede i 1959 foreslo at programmets opphavsmann, den amerikanske senator J. William Fulbright, skulle tildeles St. Olavsorden, var begrunnelsen den store vitenskapelige gevinst stipendordningen hadde tilført Norge gjennom utveksling til og fra USA.

Fra første stund har Fulbright-stipender gått til«åndsarbeid» i ordets videste forstand, også når kommersiell eller praktisk nytteverdi kan være vanskelig å få øye på; vi gir hvert år stipender både til kreftforskere og til kunstnere - om ikke til astrologer. Andreas Føllesdal og Petter Næss U.S.-Norway Fulbright Foundation

Det var faktisk helt andre hensyn enn de vitenskapelige som motiverte Fulbright da han tre år tidligere la fram et lovforslag om å øremerke overskuddet fra salg av amerikansk militært materiell til et internasjonalt utvekslingsfond for studenter og forskere - et sjeldent godt eksempel på «å smi sverd om til plogskjær.» Som student hadde Fulbright selv nytt godt av et Rhodes-stipend som forflyttet ham fra rustikke Arkansas til verdens intellektuelle navle