SKOG
09.11.2020
Det er mye å tjene på å bruke foredlet plantemateriale når du skal forynge granskogen. Allerede er gevinsten rundt 20 prosent, men ny teknologi kan gi raskere og enda større avlsfremgang på de plantene du får kjøpt fremover.
De første skogeierne begynte å plante etter hogst allerede på 1800-tallet. Nå er aktiv foryngelse lovpålagt innen tre år etter hogsten, og i 2019 ble det plantet nesten 50 millioner granplanter her i landet. En dobling på ti år.
Myndighetene har forpliktet seg til å nå strenge miljømål, og hvis foredlede planter kan gi 20 prosent større tømmervolum, så bindes også betydelig mer CO2 enn om skogen besto av stedegne granplanter. Dette er god økonomi for skogeieren som enten får mer tømmer eller redusert tid fra planting til hogst.
- Hvis vi hogger åtte millioner kubikkmeter grantømmer et år, og alt det var foredlet materiale. Da kunne vi teoretisk ta ut 1,6 millioner kubikkmeter ekstra, sier Frode Hjorth. Han er daglig leder i Skogfrøverket, en stiftelse som har som formål å sørge for landsdekkende skogfrøforsyning av god kvalitet. Kundene er skogplanteskolene som sår frøene og selger plantene til skogeierne for utplanting i skogen, hvor de skal stå i opptil 80 år. Det sier seg selv at frøenes kvalitet er ytterst viktig.
TO GENERASJONER
Allerede på 1950-tallet begynte utvelgelsen av avlsmaterialet. Man samlet inn frø fra de største, friskeste og flotteste grantrærne i skogen, og brukte disse videre til nye planter som ble avlet opp i plantasjer som skulle gi mye frø. Dette var første generasjons foredling, og gevinsten ble beregnet til 10-15 prosent økt volum.
Med bakgrunn i kontrollerte krysninger og avkom-forsøk valgte man ut de beste av disse trærne igjen, og avlet videre på dem. Litt grovt kan man kalle det andre gener
Gå til medietMyndighetene har forpliktet seg til å nå strenge miljømål, og hvis foredlede planter kan gi 20 prosent større tømmervolum, så bindes også betydelig mer CO2 enn om skogen besto av stedegne granplanter. Dette er god økonomi for skogeieren som enten får mer tømmer eller redusert tid fra planting til hogst.
- Hvis vi hogger åtte millioner kubikkmeter grantømmer et år, og alt det var foredlet materiale. Da kunne vi teoretisk ta ut 1,6 millioner kubikkmeter ekstra, sier Frode Hjorth. Han er daglig leder i Skogfrøverket, en stiftelse som har som formål å sørge for landsdekkende skogfrøforsyning av god kvalitet. Kundene er skogplanteskolene som sår frøene og selger plantene til skogeierne for utplanting i skogen, hvor de skal stå i opptil 80 år. Det sier seg selv at frøenes kvalitet er ytterst viktig.
TO GENERASJONER
Allerede på 1950-tallet begynte utvelgelsen av avlsmaterialet. Man samlet inn frø fra de største, friskeste og flotteste grantrærne i skogen, og brukte disse videre til nye planter som ble avlet opp i plantasjer som skulle gi mye frø. Dette var første generasjons foredling, og gevinsten ble beregnet til 10-15 prosent økt volum.
Med bakgrunn i kontrollerte krysninger og avkom-forsøk valgte man ut de beste av disse trærne igjen, og avlet videre på dem. Litt grovt kan man kalle det andre gener
