Magasinet Forskningsetikk
02.10.2017
For de som jobber med forsøksdyr, kan det være vanskelig å snakke om jobben sin. Dyreforsøk er et ømtålig tema for mange. Nå utarbeider Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) egne forskningsetiske retningslinjer for forskning med dyr.
«Det er akseptert at også dyr er moralske objekter som fortjener respekt. » Fra NENTs forskningsetiske retningslinjer.
- De fleste ansatte ved min avdeling er utdannet som dyrepleiere og er nok forsiktige med å snakke om jobben sin i sosiale sammenhenger. Mange har nok hatt, eller forventer, ubehagelige situasjoner. Starter du utdannelse som dyrepleier og har en intensjon om å hjelpe dyr, er du kanskje ikke like komfortabel med å forklare viktigheten av dette arbeidet.
Men det er faktisk veldig viktig forskning mine ansatte bidrar til, og oppgaven er minst like viktig - eller viktigere - enn å stelle med folks overvektige hunder i klinisk praksis, sier veterinær Henrik Rasmussen.
Han leder forsøksdyravdelingen ved Oslo Universitetssykehus, og har jobbet med forsøksdyr i farmasøytisk industri i en årrekke. Rasmussen forteller selv om jobben sin, hvis han blir spurt. Mange års bred erfaring har gitt ham overblikk til å kunne svare og være komfortabel i en diskusjon.
- Hvis du ikke kan vise til «the greater good» ved det du holder på med, er det vanskeligere å ta en diskusjon.
Han må tenke seg om, og kommer til at, jo, en gang har han opplevd at noen ble forarget da han fortalte at de også brukte hunder i forsøk.
- Et av de viktigste bruksområdene av hund i dyreforsøk er til thoraxkirurgi og hjerteforskning. Vedkommende som stilte spørsmål ved det hadde selv en bestefar på hjertemedisiner, og ble stille da jeg spurte «hvordan tror du den medisinen er utviklet? ».
Skal vi lage nye medisiner, utdanne leger og helsepersonell, skape ny kunnskap og forbedret diagnostikk og terapi - så kan vi ikke komme utenom forsøksdyr, påpeker Rasmussen.
Bruk av dyr i forskning er et ømtålig tema. Har vi rett til å bruke andre arter for å gjøre livene våre bedre? Hva kan vi i det hele tatt ta med oss av kunnskap, for eksempel fra utprøving av medisin på rotter? Og hva vet vi om andre arters evne til å føle smerte og frykt?
Det er allment akseptert at «forsøksdyr kan utsettes for redusert dyrevelferd og for større risiko enn vanlige produksjonsdyr når forskningen tjener viktige mål og dyreforsøk er nødvendige for å oppnå målene» (NENTs retningslinjer). Men det er også sterk enighet om at vi bør bruke forsøksdyr i så liten grad som mulig. Formålet som nevnes først i forskriften som regulerer bruk av dyr i forskning(forsøksdyrforskriften), er å «begrense bruken av dyr til vitenskapelige og utdanningsmessige formål».
Denne balansegangen har resultert i en rekke krav som må følges for de som ønsker å forske med dyr. Forskeren må ha gjennomført kurs med praktisk opplæring, og prosjektet må godkjennes på forhånd av Mattilsynet. Bortsett fra forsøk i felt, må fors
Les opprinnelig artikkel- De fleste ansatte ved min avdeling er utdannet som dyrepleiere og er nok forsiktige med å snakke om jobben sin i sosiale sammenhenger. Mange har nok hatt, eller forventer, ubehagelige situasjoner. Starter du utdannelse som dyrepleier og har en intensjon om å hjelpe dyr, er du kanskje ikke like komfortabel med å forklare viktigheten av dette arbeidet.
Men det er faktisk veldig viktig forskning mine ansatte bidrar til, og oppgaven er minst like viktig - eller viktigere - enn å stelle med folks overvektige hunder i klinisk praksis, sier veterinær Henrik Rasmussen.
Han leder forsøksdyravdelingen ved Oslo Universitetssykehus, og har jobbet med forsøksdyr i farmasøytisk industri i en årrekke. Rasmussen forteller selv om jobben sin, hvis han blir spurt. Mange års bred erfaring har gitt ham overblikk til å kunne svare og være komfortabel i en diskusjon.
- Hvis du ikke kan vise til «the greater good» ved det du holder på med, er det vanskeligere å ta en diskusjon.
Han må tenke seg om, og kommer til at, jo, en gang har han opplevd at noen ble forarget da han fortalte at de også brukte hunder i forsøk.
- Et av de viktigste bruksområdene av hund i dyreforsøk er til thoraxkirurgi og hjerteforskning. Vedkommende som stilte spørsmål ved det hadde selv en bestefar på hjertemedisiner, og ble stille da jeg spurte «hvordan tror du den medisinen er utviklet? ».
Skal vi lage nye medisiner, utdanne leger og helsepersonell, skape ny kunnskap og forbedret diagnostikk og terapi - så kan vi ikke komme utenom forsøksdyr, påpeker Rasmussen.
Bruk av dyr i forskning er et ømtålig tema. Har vi rett til å bruke andre arter for å gjøre livene våre bedre? Hva kan vi i det hele tatt ta med oss av kunnskap, for eksempel fra utprøving av medisin på rotter? Og hva vet vi om andre arters evne til å føle smerte og frykt?
Det er allment akseptert at «forsøksdyr kan utsettes for redusert dyrevelferd og for større risiko enn vanlige produksjonsdyr når forskningen tjener viktige mål og dyreforsøk er nødvendige for å oppnå målene» (NENTs retningslinjer). Men det er også sterk enighet om at vi bør bruke forsøksdyr i så liten grad som mulig. Formålet som nevnes først i forskriften som regulerer bruk av dyr i forskning(forsøksdyrforskriften), er å «begrense bruken av dyr til vitenskapelige og utdanningsmessige formål».
Denne balansegangen har resultert i en rekke krav som må følges for de som ønsker å forske med dyr. Forskeren må ha gjennomført kurs med praktisk opplæring, og prosjektet må godkjennes på forhånd av Mattilsynet. Bortsett fra forsøk i felt, må fors
