Vi fikk en utrygg start. Nylig nedklatret fra trærne, var ikke de første menneskene all verden til å bevege seg på flatland. De var helt klart større og sterkere enn kaniner, men også mer sårbare, der de usikkert stabbet over slettene, med leoparder og løver som interesserte tilskuere.
De hadde egentlig bare to ting som talte for dem: De var smarte, og de kom i flokk. De hadde et fellesskap.
Stort hode og samhold
Verden er full av lister om at «det er dette som gjør oss til mennesker». Ledige hender med motstilte tomler gjorde det mulig for oss å være «handymenn», eller Homo habilis, som en av våre forgjengere er blitt kalt.
Videre er vi den nakne apen, vi er de tobeinte løperne, og en masse annet. Med få unntak er vi de eneste dyrene som rødmer, dyrker religion, vet at vi skal dø, forteller historier, fantaserer, lager kunst og redskaper, finner opp ting, planlegger fremtiden og så videre.
Bortsett fra at vi kan balansere på bakbeina og bruke hendene, følger alt jeg listet opp over av de to egenskapene jeg nevnte først: stor hjerne og stort samhold.
Beskyttelse fra mengden
Biologen Edward O. Wilson undersøker i boka The Social Conquest of Earth (2012) nettopp hvordan samfunn var en av forutsetningene for menneskets suksess. Særlig én liten morsomhet er blitt hengende igjen hos meg: Du kan ikke tenne bål under vann. Vi kommer dit.
Wilson gransket de relativt få ekte samfunn som finnes i dyreriket:
Mange dyr lever i flokk. En sebra beveger seg sammen med en masse andre sebraer, og får beskyttelse fra mengden. Som i en sildestim: Når et rovdyr dukker opp, er du én av hundre tusen. Sjansene for at akkurat du plukkes ut som frokost er dermed lavere.
Men utover dette? Sebraens sosiale liv kan spikkes ned til én setning - løp der de andre løper.
Amøben og menneskekroppen
En flokk er altså en gruppe individer som oppholder seg på samme sted. Et samfunn er noe mer; det er tette bånd, både horisontalt og vertikalt. Generasjonene holder sammen og samarbeider, foreldre, barn, barnebarn. Det finnes vennskapsbånd og slektskapsbånd. Og det finnes arbeidsdeling; noen holder vakt, noen jakter, noen klipper hår.
Plutselig
